Dream Theater
Oslo Spektrum
25.02.2017

 

Få, om noen progband har i nyere tid revolusjonert den progressive metalen i like stor grad som Dream Theater, og 25-år gamle Images & Words er for mange den hellige gral innen moderne progmetal. Utsolgte hus i Trondheim, Kristiansand og Stavanger skulle være bevis nok for at Berklee-kvintetten fortsatt har en lojal og ihuga norsk fanskare.

Naturlig nok bar Oslo Spektrum preg av dette publikumsmessig, da mange fans denne gangen slapp å kaste seg på tog eller fly for å få med seg Dream Theater (7,5/10) sin jubileumsturné, Images, Words & Beyond. Det var kun et halvfullt Spektrum som møtte bandet da de entret scenen. Det til tross, kvelden skulle by på mange oppturer med et band i storform, men også noen nedturer som ene og alene skyldtes James LaBrie.

Kvelden startet lovende med knallharde Dark Eternal Night fra Systematic Chaos, og lydmessig satt det – som nær sagt alltid med Dream Theater – perfekt. Men så kom LaBrie og ga uttrykket tryne på hoppkanten en ny dimensjon. Riktignok hadde LaBrie komplikasjoner med stemmen, noe enhver kunne høre fra første strofe, med mindre de var totalt tonedøve. Og det var nær sagt overflødig at han selv kommenterte det etter en liten stund. Med en allerede falmende stemme var det katastrofalt med rusk (sykdom) i LaBrie-maskineriet. Så valget var enkelt for min del resten av kvelden: Filtrere ut LaBrie som nesten ikke traff en eneste tone. Han skal ha for forsøket, men denne kvelden burde vokalen ha blitt lagt så lavt som mulig i miksen.

Men over til det som virkelig var bra. Vi fikk servert blandet drops i første sett, hvorav spesielt Hell’s Kitchen fra Falling Into Infinity var et gledelig gjenhør. En fantastisk låt der Petrucci virkelig glitret og nesten fikk tårekanalene til å åpne seg, og det var før Images & Words-settet var i gang. Låtene The Gift of Music, Our New World, As I Am og Breaking All Illusions satt også bra, men dette var bare lett oppvarming og nesten et uutholdelig forspill til det som vi alle ventet på: Images & Words i sin helhet.

Da tonene av Pull Me Under traff øregangene, ble i alle fall undertegnede kastet 24 år tilbake i tid hvor Rockefeller var åstedet for en skjellsettende musikalsk opplevelse, og starten på et lidenskapelig forhold til Dream Theater. Gullkornene kom på rekke og rad, og det er meningsløst å trekke frem enkeltlåter fra Images & Words. Hele skiva er et mesterverk som bandet fremførte med glans denne kvelden. Spesielt gledelig var det at Mangini til de grader fylte stolen etter Portnoy på samtlige låter, riktignok med sin signatur, men det låt fantastisk bra. Den som våger å påstå noe annet kan ta en trommestikke og putte den der sola aldri skinner.

Petrucci, Rudess og Myung, vel – hva kan man si? Synkroniserte og imponerende teknisk som alltid.Så var det vokalen. Og for de som valgte eller ikke klarte å luke ut en LaBrie på bærtur denne kvelden, ble det antagelig en heller skuffende affære, dessverre. Det får så være, men det er selvfølgelig trist å observere at enkelte står og hånler av LaBrie som virkelig prøvde og prøvde, men ikke fikk det til. Så til dere, gå inn på Internett – hvis dere klarer å skru på PCen riktignok – søk opp Images & Words: Live in Tokyo og skam dere. Respektløst å stå og knise av mannen som har vært en viktig del av bandet og soundet siden 1990, selv om stemmen hans denne kvelden virkelig var katastrofalt dårlig. Men han traff heldigvis tonene på vakre Wait for Sleep.

Det siste settet gikk så altfor fort unna, og de kunne gjerne ha spilt hele Images & Words flere ganger for min del. Jeg skulle ha stått på Spektrums harde betonggulv til jeg hadde blitt båret ut med tvang eller besvimt som følge av en overdose musikalsk nytelse. Men alle god ting har som kjent en slutt, og når slutten kommer i form av euforiske A Change of Seasons som ekstranummer, ja, da er det nesten vanskelig å unngå at øyet blir litt vått.

For de av oss som klarte å overhøre LaBrie sine desperate forsøk på å treffe tonene var det nok en kveld med uovertruffen teknisk eleganse fra et band som alltid er profesjonelle til fingerspissene, og at kvartetten som sådan leverte varene er det ingen tvil om. Denne kvelden var på ingen måte i nærheten av bandets første opptreden her til lands med Image & Words som rykende fersk bagasje, men det var utvilsomt en positiv opplevelse å høre den hellige gral i sin helhet, til tross for at helhetsinntrykket ble dratt ned av LaBrie som definitivt ikke hadde dagen.

 

Tekst: Pål J. Silihagen
Foto: Kenneth Sporsheim & Terje Dokken

 

Galleri Kenneth:

[espro-slider id=8165]

Galleri Terje:

[espro-slider id=8189]