Glenn Hughes
Union Scene, Drammen
10.02.2017
Eldre herre med full kontroll på stemmeprakt og bass tok Drammen med storm denne kalde kvelden i februar.
La meg først si at det ble en spesiell og personlig opptreden fra hovedmannen i kveld, men det kommer jeg tilbake til om litt. Før det skal jeg bare kort nevne at britiske Stone Broken (6/10) var et helt greit oppvarmingsband. Bra lyd, greie låter uten de store krumspringene og en vokalist som kan synge. Men hard rock kan være kjedelig i seg selv når det er tilnærmet snakk om fire flate, og det hjelper ikke på med hint til Nirvana. Bra oppmøte til tross, det hele var nokså stillestående fra band så vel som publikum, og Stone Broken kan sikkert alt i alt si seg helt greit fornøyd med kveldens jobb.
Glenn Hughes (9,5/10) kan helst sikkert si seg veldig fornøyd med kveldens jobb så vel som et hengivent publikum. Maken til spilleglede skal du lete lenge etter. Det er ikke alle som hadde klart å vise en tilsvarende spilleglede under to uker etter at ens mor har dødd. Mr. Hughes brukte en del tid mellom utvalgte låter til å snakke om kjærlighet, det å ta vare på hverandre og til å fortelle at hans mor ville at han skulle fortsette med jobben sin. Og for en jobb han gjorde. Lyden var veldig bra, der hvert instrument hadde sin plass i lydbildet. Glenn selv trakterte bassen på en fremragende måte.
Låtmaterialet var naturligvis fra hele hans karriere, inkludert nylig utgitte Resonate (november 2016). Det er mange som kjenner til de forskjellige låtene han spilte denne kvelden, fra Burn og You Keep On Movin’ fra du-bør-vite-hvem til Flow og Heavy fra hans nevnte skive. Og de som setter stor pris på hans samarbeid med blant annet Joe Bonamassa fikk for eksempel Medusa og Black Country. Men jeg tror at på en slik kveld som dette kunne han spilt nesten hva som helst og det hadde uansett vært innertiere.
De yngre mennene han har med seg rundt om i Europa så også ut til å storkose seg. Det som allikevel imponerte mest var stemmen hans. Hylene satt, vokalen var klokkeklar og vi kunne nærmest føle at han mente hvert ord han sang. Alt var slik det skulle denne kvelden. Det som allikevel gjør at jeg trekker litt ned, var at det ble litt for mye prat mellom låtene i første halvdel av konserten.
Han hadde viktige ting å komme med, som den nevnte kjærligheten, men ved å effektivisere noe kunne de kanskje ha rukket enda en låt. Men, rett skal samtidig være rett, det var tross alt bare ni dager siden moren hans gikk bort og det er forståelig at han hadde mye på hjertet.
Tekst: Roy Kristensen Bakland
Foto: Terje Dokken
[espro-slider id=8086]