Kreator/Sepultura/Soilwork/Aborted
Rockefeller, Oslo
07.02.2017

 

Det var duket for en metalbonanza av de sjeldne på Rockefeller denne iskalde tirsdagskvelden. Eller hva skal man si til Kreator, Sepultura, Soilwork og Aborted på én og samme kveld? En line-up som kan få fråden til å stå i munnen. Rockefeller var fylt med metalhungrige publikummere i alle aldre, og som tilsynelatende var mer enn klare for å få fylt opp øregangene med mengder av metal. Metal Hammer Norway var selvfølgelig tilstede for å få med seg denne begivenheten.

Først ute var belgiske Aborted (7/10) som umiddelbart tok et allerede nesten fullsatt konsertlokale med storm med sin cocktail av death metal og grindcore. Med vokalist Sven “Svencho” de Caluwe i spissen, leverte bandet en kort, men godt over middels opptreden til tross for tidvis ullen lyd. Likevel, tendenser til moshing var et godt tegn og ga en liten pekepinn på hva som var i vente.

Så var det klart for svenske Soilwork (7,5/10), og Bjørn “Speed” Strid var virkelig i slaget denne kvelden. Han er en allsidig vokalist og dyktig frontfigur, og når han i tillegg skrur på sjarmoffensiven – ja, da blir liv i salen. Stemningen tok virkelig av under Bastard Chain og utagerende moshing var et helt tydelig tilsvar til svenskene på at de leverte varene. En anelse bedre lyd enn under Aborted gjorde også opplevelsen et hakk hvassere. Selv om undertegnede rent personlig synes Soilwork faller mellom litt for mange stoler genremessig, så var det ingen tvil om at settet de leverte både var av høy kvalitet og falt i smak hos fansen. Og det er tross alt det viktigste.

Endelig var det klart for Sepultura (7,5/10) eller rettere sagt det som er restene av bandet. Det begynner å bli noen år siden den klassiske besetningen med Cavalera-brødrene i spissen “voldtok” microanlegget og fikk strietapeten til å gå opp i liminga på gutterommet. Nok om det. Paulo Jr. og Andreas Kisser lever i beste velgående, men når sant skal sies så var det nok trommeslager, Eloy Casagrande, som stakk av med publikumsprisen. Han hevet en eller så middels opptreden med imponerende kraft og teknikk, og ikke minst underholdningsfaktor. Vi fikk servert noen gamle klassikere, men også låter fra siste skiva Machine Messiah, hvorav Phantom Self og Resistant Parasites låt meget bra i liveformatet. Men selvsagt var det låter som Inner Self og Desperate Cry som virkelig fikk murveggene på Rockefeller til å dirre, og da Roots Bloody Roots avsluttet settet var flesteparten av de fremmøtte gjennomvåte av svette etter utagerende moshing. Jeg observerte til og med et par stykker i v-genser av det mer eksklusive slaget som dristet seg til å headbange, så ja, det var topp stemning.

Var det mer krutt i publikum etter tre knallharde økter? Joda, da Kreator (8,5/10) entret scenen var det ingen tvil om hvem som var kveldens hovedattraksjon. Til stormende jubel dro Mille Petrozza i gang showet, og ble møtt med en vegg av testosteron – og en liten dose østrogen også, faktisk.

Naturlig nok dro Kreator flere nye låter fra det siste glimrende albumet, Gods of Violence. Ingen tvil om at Satan Is Real, Fallen Brother og ikke minst Hail to the Hoards fra nevnte album falt i smak hos publikum. Men det er de gamle klassikerne vi vil ha, og de kom til dels.

Det er forståelig at det nye albumet skal promoteres, og det meste er tilgitt når Kreator finner plass til blant annet klassikerne People of the Lie og Extreme Aggression. Klimakset ble imidlertid nådd da Mille Petrozza oppfordret til “wall of death”, en utfordring mange tok på strak arm etter iherdig moshing kvelden igjennom, og eimen av brunst og svette fylte Rockefeller til bristepunktet.

Heldigvis holdt den eldre garde seg klokelig unna, antagelig smertelig klar over potensiell fare for et pinlig lårhalsbrudd (undertegnede inkludert), og de involverte av yngre årgang kom seg unna med livet og lemmer (tilsynelatende) i behold. Uten tvil kveldens vakreste og mest underholdende innslag, og jeg er rimelig sikker på at de fleste over middagshøyden fikk en aldri så liten nostalgisk minnetripp.

Alt i alt leverte Kreator et formidabelt sett og selvfølgelig hadde de med seg pyro- og konfettikanoner også. Hva mer kan man forlange da?

 

Kreator:

[espro-slider id=8037]

 

Tekst: Pål J. Silihagen
Foto: Kenneth Baluba Sporsheim