The Dillinger Escape Plan @ Rockefeller

The Dillinger Escape Plan
Rockefeller, Oslo
02.02.2017

 

The Dillinger Escape Plan tar farvel med fansen på avskjedsturné. Torsdag var det Oslo og Rockefeller som stod for tur.

The Dillinger Escape Plan

Epileptikere ingen adgang! Bruken av strobelys er mildt sagt overdrevet og flere sliter med den smått forstyrrede åpningen av konserten. Men det skal gjøre litt vondt når den rutinerte gjengen i The Dillinger Escape Plan (7/10) inntar et nesten utsolgt Rockefeller.

The Dillinger Escape Plan

Gitarist Ben Weinman hopper umiddelbart ut i publikum og fortsetter første låt blant begeistrede fans. Sist bandet gjestet Norge var i 2013. Da fikk de strålende kritikker for sin usedvanlige intense opptredenen. Nå er de tilbake med avskjedsturneen Dissociation Tour og sparer altså ikke på kruttet nå heller.

The Dillinger Escape Plan

Vokalist Greg Puciato er en lidenskapelig liten fyr. Hans ekstreme tilstedeværelse smitter over på publikum ganske tidlig og stemningen er høy sådan. Det er Weinman og Puciato som gir mest av seg selv i kveld. En glødende energi stråles ut fra scenen. Den mektige Limerent Death fra deres siste album Dissociation, sitter som en murstein plantet i hodet på en viss president.

The Dillinger Escape Plan

En drøy Panasonic Youth setter skapet på plass og bekrefter bandets posisjon blant verdenseliten. Likevel føles det ikke som noen avskjedsturné. Weinman og kompani har uten tvil levert bedre konserter også. Med de skyhøye forventningene som ligger til grunn, må en og annen da også få lov til å være bittelitt skuffet. Særlig hvis man har hatt gleden av å se bandet opptre tidligere.

The Dillinger Escape Plan

Det er imidlertid ingen tvil om at de gir mye. Deres unike mathcore-mikstur er overveldende og sender publikum ut i stagediving og gledesbrøl. Særlig på låter som Hero of the Soviet Union og Farewell, Mona Lisa. Kveldens høydepunkt kommer likevel i form av 43% Burnt. For en prestasjon! Nå er det bare å glede seg til reunion.

The Dillinger Escape Plan

 

Tekst: Gerrit Karafiat
Foto: Terje Dokken