Pentagram/Order of Israfel
Blå, Oslo
17.11.2016

 

Noen tradisjoner er verdt å holde på – og at Pentagram gjester Norge er en slik tradisjon.

Kultlegenden Bobby Liebling og hans Pentagram var nok en gang på tokt i Norge, og denne gangen var åstedet Blå i Tigerstaden, som for anledningen var tettpakket. Med på slep hang også de svenske dommedagsprofetene i The Order of Israfel. Sistnevnte band med et nokså rykende ferskt album i lomma, Red Robes. Men selvfølgelig var det Pentagram med evigunge og virile Bobby i spissen som var hovedfokuset denne kvelden.

Svenske The Order of Israfel (6,5/10) har fulgt Pentagram som trofast oppvarmingsband de siste årene, og deres siste skive har sine øyeblikk. Bandet leverer tung og seig doom, og enkelte av låtene, spesielt de raskere med temposkifter, viser et band som absolutt har mye å fare med. Men dessverre faller låtene litt igjennom denne kvelden, mye takket være for dårlig lyd. Her burde det vært mye mer trøkk og saft i gitarene. To gitarer skal låte mektigere enn det som var tilfellet. Rent spillemessig leverte svenskene en godkjent økt og tuslet tilsynelatende småfornøyd i garderoben til høflig, men spredt applaus fra publikum.

Så var det endelig dags for fenomenet, Bobby Liebling og hans Pentagram (8/10). Liebling, som har puttet i seg nok forbudte substanser opp gjennom årenes løp til å ta livet av en middels stor landsby, brukte litt tid på å komme i gang. I tillegg slet han noe med stemmen på grunn av sykdom og i en alder av 62 er det liten tvil om at stemmen bærer preg av lang fartstid.

Men etter hvert kom både han og bandet i flyten, og som vanlig ble det mye babbel og publikumsfrieri fra scenekanten. En herlig motsetning til enkelte band som knapt veksler et ord med publikum. Settlista inneholdt ikke de store overraskelsene, og nær sagt selvfølgelig var stemningen høyest under klassikerne Forever My Queen og Starlady. Låta Devil’s Playground fra siste albumet, Curious Volume, var for undertegnedes del høydepunktet foruten de selvsagte klassikerne. De øvrige låtene fra nevnte album satt også som et skudd, og tittelsporet var nok en høydare. Mangeårig kompanjong og gitarist, Victor Griffin, som har vært bandmedlem litt til og fra riktignok, leverte en formidabel opptreden. Fete riff som virkelig sparket, og han var helt tydelig i slaget.

Lyden ble også bedre etterhvert, men det var litt frustrerende med enkelte feilskjær fra “Minnesota” Pete Campbell på trommer som nok har mer sin styrke i kraft enn teknikk. Uansett så ble det en særdeles underholdende kveld med Pentagram, og ingen kan ta fra Bobby Liebling hverken karismaen og evnen til ta scenen og publikum, da får det heller stå sin prøve at han vokalmessig ikke er i nærheten av sin fordums storhet. De fremmøtte var åpenbart storfornøyd med leveransen etter stemningen å dømme, og for undertegnede ble det nok et hyggelig gjensyn med doompionerene. Forhåpentligvis vil det også bli flere. En kveld med Pentagram blir aldri kjedelig.

 

Tekst: Pål J. Silihagen
Foto: Terje Dokken