Dinosaur Jr./Wild Style Lion
Vulkan Arena, Oslo
06.11.2016

 

Dinosaur Jr. er på europaturné, og sørget for å gi utsolgte Vulkan Arena en solid konsertopplevelse.

Det tohodete beistet Wild Style Lion (7/10) fra Berlin byr på et relativt kort sett. Det serveres en miks av støy, rock, psykedelia og hip hop til et allerede tettpakket Vulkan Arena. Den evig nonchalante vokalisten sørger for god stemning helt fra starten av. Selv om bandet er relativt ukjent for de fleste, har de merittene i orden. J Mascis har nemlig hatt de med på turné ved en tidligere anledning. Duoen har dessuten også samarbeidet med selveste Kim Gordon fra Sonic Youth. Til tross for det berlinske og urbane sjokket, ser publikum til å bli tilstrekkelig oppvarmet. En hyggelig overraskelse.

Kveldens hovedattraksjon går på scenen foran et utsolgt Vulkan Arena. Hver minste lille krok er fylt med tilhengere og nysgjerrige. Dinosaur Jr. (8/10) stiller som vanlig på klokkeslaget. Massachusetts-trioen slapp nylig deres ellevte album Give a Glimpse of What Yer Not til strålende kritikker, og følger nå altså opp med turné. J Mascis og kompani åpner sterkt med Bulbs of Passion fra debuten. Salen koker umiddelbart og bassist Lou Barlow er på ballen. Han er uten tvil den som gjør mest ut av seg på scenen. Mascis er imidlertid kanskje litt mer avbalansert. Dette gjør han selvfølgelig opp for med hans unike gitarspill.

Bandet er stødige som få, og følger kjapt opp med Get Me fra 1993. Låta fungerer meget godt og er passe skranglete. Lyden er høy, og det er ikke helt utenkelig at knappene er skrudd opp til elleve. Så er det duket for kveldens første låt fra deres siste album. Goin Down har på kort tid blitt en klassiker. Dette bekreftes også hos publikum, som umiddelbart responderer med jubel. Det nye materialet passer utmerket med det eldre. Det finnes bare én Dinosaur Jr. og deres særpreg er absolutt umiskjennelig. Vokalene drukner litt i støy og fuzz, men dette er selvfølgelig bare en liten bagatell.

Love Is er også ny og er adskillig mer tilbakelent. Låta gir oss sådan et lite avbrekk og bryter opp en vegg av bråk. The Wagon fra 1991 er også kjærkommen. Her briljerer Murph på trommesettet og viser at han fortsatt har trøkk i seg. Stemningen i salen øker for hver låt. Etterhvert kommer det da også en tilskuer med ambisjoner om litt villere tilstander. Siden Dinosaur Jr. tross alt er punk rock av natur, skulle det bare mangle. Stuntet ble dessverre fort slått ned på og den ivrige unge herren forsvant sammen med vakta.

Feel the Pain er et av mange høydepunkt i kveld og en selvfølge på enhver konsert trioen måtte holde. Det som imidlertid ikke er like hyggelig er mangelen på fatøl. Uten noen form for forklaring serveres det flaskeøl i stedet. Litt rart med tanke på et utsolgt arrangement. Dårlig planlegging? Uansett, det legger ikke noen demper for det som skjer på og foran scenen. Little Fury Things forsvinner litt i forhold til de andre låtene. Men, så lenge Lou Barlow jobber så hardt som han gjør, får vel det også være unnskyldt. Mannen legger en særdeles imponerende innsats i å rocke seg gjennom den nesten to timer lange konserten. Et annet høydepunkt i kveld er Mascis sin upåklagelige gitarsoloer. Han leker seg gjennom strengene og skaper således en god del unike øyeblikk.

Knocked Around belyser vokalistens særegne stemme. En fin låt som kjapt følges opp med en fremragende Start Choppin, og så forlater bandet scenen. Etter enorm jubel, klapping og andre formaninger, dukker Lou Barlow opp igjen og inviterer opp kjæresteparet Carlos og Diana. Han går ned på kne og hun besvarer heldigvis med å takke ja. Gratulerer! Lou Barlow er i det spøkefulle hjørnet i kveld, og sender avgårde et par linjer før resten av bandet kommer opp på scenen igjen. Høydepunktene er mange i kveld. Dinosaur Jr. er fortsatt i storform og viser seg fra sin bedre side i dag. De leverer dessuten en sterk avslutning som virkelig slår ring rundt en ellers magisk opptreden. Ikke rart Dinosaur Jr. fortsatt er ledende innenfor sin sjanger.

 

Tekst: Gerrit Karafiat
Foto: Tina Løvstad