Freedom Call
Master of Light
Steamhammer

 
Æsj da, dette var en nedtur. Misforstå meg rett, Freedom Call er og blir en av småkongene av happy power metal. De tre første skivene er knallfete, men deretter kom det fire kjipe som jeg anbefaler alle å holde seg unna. Men med Beyond (2014) returnerte de med en megaskive som fortsatt holder mål. Stor var derfor skuffelsen da Master of Light dundret ut av høyttalerne. Grunnen er som følger: Et überstygt cover som ser ut som noe jeg selv kunne stått for på barneskolen, kun to fete refreng (og det fra et band som har gjort massive refreng til sitt varemerke), melodilinjer som ikke fenger, og rotete låter som framstår som halvferdige. Den eneste låta som virkelig holder mål er Ghost Ballet. Jeg savner de lettfattelige sing-along-låtene! (4/10)

Lars Bremnes Ese