Michael Monroe @ Gjerdrum Kulturhus

Michael Monroe/Backstreet Girls/The Carburetors
Gjerdrum Kulturhus, Gjerdrum
22.10.2016

 

Uten å fornærme noen kan neppe Gjerdrum kalles rockens vugge, men takket være en lokal ildsjel har dette forblåste veikrysset et steinkast utenfor Oslo huset mange glimrende band de siste årene. Denne kvelden var det duket for storfint besøk av glamkongen Michael Monroe, samt to norske lokomotiver innen boogierock, The Carburetors og evigunge Backstreet Girls. Vi tok selvfølgelig turen for å få med oss dette trekløveret i Gjerdrum Kulturhus under årets fullstendig utsolgte Rocktober Festival.

The Carburetors

Kvelden startet med et fyrverkeri av en opptreden fra The Carburetors (8/10). For de som har sett bandet før var det ingen overraskelse at testosteronnivået var skyhøyt, men viktigst av alt de leverte et strålende sett. Eddie Guz & co var i storslag og fikk med seg publikum fra første riff. Noen små festlige innslag som flammeshow med Kai Kidd og gitarsoloer vandrende blant publikum krydret en allerede sterk oppvisning. The Carburetors kjører definitivt ikke på blyfritt og under låtene Allright, Allright og Burnout luktet det regelrett svidd gummi og eksos.

The Carburetors

Backstreet Girls (7.5/10) skuffer sjelden, men de blir ikke yngre, og selv om de langtfra går på autopilot så klarer de naturlig nok ikke å levere den samme energien som ungfolene i The Carburetors. Likevel er det ingen som matcher de på låtmaterialet. Det er umulig å ikke la seg rive med på låter som f.eks Rattlesnake Charlie, Gimme Just a Second og Awrigt Awright Awright. Petter Baarli var i slaget og i motsetning til enkelte ganger var han særdeles sparsom med gitarsoloene denne kvelden. Selv om han er en glimrende gitarist var det godt å både se og høre et tettpakket sett med hele bandet i fokus. Ikke Guitar Hero med Baarli. Uansett så bekreftet BSG at de fortsatt er vitale som aldri før og ikke kommer til å gi seg med det første. Heldigvis.

20161022_0652

Om Michael Monroe (7/10) var rosinen i pølsa denne kvelden kan diskuteres. Et fullt konsertlokale hadde i løpet av kvelden blitt småglissent når Monroe omsider entret scenen langt over midnatt. Som for anledningen klinkende edru journalist var det lett å observere at enkelte nok hadde feilberegnet inntaket av voksenbrus, og var i drømmeland når glamkongen gjorde sin glamorøse entre. Helt personlig ble det vel mye glam og spesielt etter to sterke sett med dundrende boogie rock.

Michael Monroe

Likevel leverte Monroe et bra sett både med gamle klassikere og nyere materiale. Stemningen var god og etter responsen å dømme var fansen over middels fornøyd. Og at Monroe har publikumstekke er det ingen som helst tvil om. Han spilte hovedsaklig materiale fra sine soloalbum og ikke Hanoi Rocks-låter. Ingen lot seg skuffe av det, og Ballad Of The Lower East Side fra hans foregående album, Horns and Halos, er en perle av en låt.

Michael Monroe

For mitt vedkommende kom likevel høydepunktet med Man With No Eyes fra skiva, Not Fakin’ it (1989). Jeg hadde en liten følelse av at autopiloten tidvis slo inn, og selv om han ikke fremsto som uinspirert var det litt tamt til tider. Men som den ringreven han er ga han fansen det de ville ha, men heller ikke så mye mer.

Michael Monroe

Alt i alt var det en glimrende gjennomført Rocktober Festival med tre band som ikke skuffet, aller minst The Carburetors som nok gikk seirende ut av festivalen som høydepunktet.

Michael Monroe

 

Tekst: Pål J. Silihagen
Foto: Terje Dokken