Audrey Horne
Vulkan Arena, Oslo
23.09.2016

 

Audrey Horne viste hvor skapet skal stå med sin formidable oppvisning på Vulkan arena fredag kveld.

Det var med sjokk og en ørliten dose vantro man mottok melding om konsertstart kl. 21.00. Og sjelden har jeg kjent og følt på uttrykket “som julekvelden på kjerringa” – det er nemlig ikke alle som bor i Tigerstaden. Heldigvis viste NSB seg fra sin punktlige side denne småsure fredagskvelden, og takket være uoffisiell norgesrekord i kappgang fra Oslo S til Vulkan rakk vi konsertstart med Norges beste ukronede liveband.

Audrey Horne (9,5/10) fyrte oppskriftsmessig opp med Redemption Blues som åpningslåt, og den satt som en kule. Bandet var åpenbart i storform og lydmannen likeså, for lyden var rett og slett upåklagelig. Ingen tvil om at dette kom til å bli en storveis kveld for de heldige fremmøtte på et godt pakket Vulkan.

Essensen og dynamikken i låtmaterialet til Audrey Horne er som kjent knakende fet både i fysisk format og live, men det er i liveformatet de virkelig kommer til sin rett. Samspillet mellom Isdal og Tofthagen kan ikke beskrives som annet enn magisk, og selv om de åpenbart ikke er eneggede tvillinger, har de utvilsomt telepatiske evner på scenen der de fyrer løs med hver sin Les Paul. Torkjell “Toschie” Rød ja, hva skal man si? Bortsett fra at han mangler hårmanken, har han alt en god rockevokalist skal ha, og litt til. Forbigås skal heller ikke Greve og Lien som kompletterer det hele med imponerende stødighet og trøkk.

Perlene kom på rekke og rad, og naturlig nok var settlista i stor grad basert på låtene fra de to siste skivene Youngblood og Pure Heavy! Stemningen var særdeles god gjennom hele kvelden der vi fikk servert blant annet kremlåtene Show & Tell, Out of the City, High & Dry og Wolf in My Heart, men allsangen kom ikke skikkelig på plass før slutten av settet med Waiting for the Night. For undertegnedes del kom klimakset med Blaze of Ashes fra deres selvtitulerte album fra 2010. At Audrey Horne har et gullkammer av låter er hevet over enhver tvil, og dette er definitivt en av deres beste med en gitarintro som kan få Doug Aldrich til å blekne av misunnelse.

Alle gode ting må ha en slutt, også en kveld med Audrey Horne, dessverre. This Ends Here avsluttet nok en formidabel oppvisning med et gigantisk smell på Vulkan. Og selv om det naturlig nok ikke kom lava ut av høyttalerne på Vulkan var det ikke langt unna. Ikke et eneste dødpunkt, og for enhver som liker hard rock eller generelt musikk for den saks skyld, bør en kveld med Audrey Horne være obligatorisk. Kort oppsummert, nok en fantastisk konsert med Norges udiskutabelt beste liveband, og da sitter superlativene som seg hør og bør velfortjent løst.

Bildegalleri:

[espro-slider id=6529]

 

Tekst: Pål J. Silihagen

Foto: Kenneth Baluba Sporsheim