Enslaved
USF Verftet, Bergen
12.03.2016

 

Enslaved fyller år, og inviterte til storslagent kalas i Bergen denne lørdagen.

Intet mindre enn 25-års noenlunde politisk korrekt omgang med norrøn kulturarv kan en i disse dager tilskrive Enslaved (8/10). I løpet av denne tiden har bandet gått fra snevert nisjeband til offisiell norsk kultureksportartikkel. Priser er vunnet, obskure steder spilt på over hele kloden, men når en feirer dag, så bør en jo gjøre det på hjemmebane, blant sine egne. Vel å merke er Enslaved fra feil fylke (les: Rogaland), sånn egentlig, men etter å ha hatt base i Bergen i det meste av karrieren sin, kan en vel påstå at bandet er vårt eget, her mellom de syv fjell.

Med en såpass lang karriere som bandet nå har, er det mye materiale å plukke fra, og det er sikkert slik at bandet kunne stått på scenen en helaften. Ikke minst når en vet at de har øvet inn hele førtitre låter til den kommende helgs vikingtokt på de britiske øyer på London By Norse 2016. Sånn sett kan jo en nesten furtent anerkjenne at dette bare var barnebesøket, selve testkjøringen før voksenbesøket, lunken, men en velsmakende, wiener satt opp mot champagne og marsipankake.

Når en først snakker om barn, så kan det jo være på plass å gå i gang med å nevne kveldens ungdommelige konsept, nemlig “hvordan feire jubileum med å i stor grad ignorere senere års utgivelser”. Flere fremmøtte hadde nok forventet seg mer tidsaktuelt materiale fra sisteplaten In Times, eller fra den forrige platen, RIITIIR. Neida, Enslaved styrer vikingskipet som de selv vil, og serverte et tospann bestående av Jotunblod og Eld, før de fortsatte med Convoys To Nothingness og As Fire Swept Clean The Earth.

Altså intet tegn til materiale fra etter år 2003 fire låter ut i konserten. Som låt nummer fem kom det attpåtil noe såpass sjeldent som The Crossing fra Below The Lights. Denne tok oss langt ned i mørket, og det messende og hypnotiske, før den likefult trakk oss med opp i det den kom til det særdeles drivende midtpartiet. Vi gledet oss selvsagt både over et gjenhør med den, men også over den friske vrien fra bandet med å rett og slett bare kose seg og kjøre sitt eget løp, ikke innfri eventuelle forventninger om tyngst vekting av materiale fra den foreløpige sisteplaten.

Som neste nummer var vi jo også helt tilbake til den spede begynnelsen med Allfadr Odinn, før det endelig dukket opp en fersk låt med Ten Thousand Years Of Rain. Jada, vi disker opp mange låttitler her, men slik er det jo med jubileumskonserter, da vil en jo gjerne ha litt kontroll på hva bandet spilte, og ikke bare ha referat fra Ivar og Grutles onelinere og humoristiske sprell mellom låtene, Catos smilende alvorlige fremtoning bak trommesettet, Herbrands avlappede tangenttraktering, eller en detaljert beskrivelse av Mr Ice Dales ferskt opp-pumpede muskelspill i baris.

Da er det kanskje mer spennende å høre at bandet spilte Frøyas Smykke, denne korte snutten fra Mardraum, før de dro en versjon av Daylight, også den fra In Times, attpåtil fremført med fullt damekor på scenen.

Helt til slutt drar gjengen fram Fenris og Isa, og opplyser om at feiringen fortsetter på Garage, som seg hør og bør. Vel å merke med bandet som DJs for kvelden, spillende det som en gang i tiden inspirerte dem selv, før de ble kulturpersonligheter og forbilder for en egen generasjon av unge musikere. Måtte det bli mange flere år, og måtte de fortsette å huske Mardraum, Monumension og Below The Lights også i fremtiden.

 

Tekst: Pål T. Lystrup

Foto: Jarle H. Moe

 

[espro-slider id=3630]