Dream Theater
Oslo Konserthus
26.02.2016

 

Dream Theater inviterte til intimkonsert i Oslo Konserhus, der hele The Astonishing skulle fremføres i sin helhet. Metal Hammer tok selvsagt turen.

Undertegnede var nok ikke den eneste som hadde sommerfugler i magen forut for denne kvelden. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ennå ikke har kommet meg gjennom The Astonishing sammenhengende av ulike årsaker. Den mest åpenbare er selvfølgelig at konseptalbumet er en særdeles tungfordøyelig affære, men en strålende en sådan. Godt plantet med bakenden i et behagelig sete i Oslo Konserthus var det bare å lene seg tilbake og ta del i Dream Theater (9,5/10) sitt siste verk i sin helhet, uten å bli avbrutt av masete unger eller bikkjer.

Som så mange ganger før satt det som ei kule fra første tone, og perfeksjonistene i Dream Theater må ha lagt ned uttalige timer i forkant av turneen for å få dette til å sitte som en helhetlig fremførelse. Det sier vel det meste om bandets unike ferdigheter og profesjonalisme. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene, og et særdeles smakfullt sceneoppsett med lerreter som viste historien om “the chosen one” visuelt fungerte utmerket. Jeg skal ikke bruke tid på å forklare den postapokalyptiske og futuristiske historien som er bakteppet for albumet, men The Astonishing er uten tvil bandets mest pompøse utgivelse til dags dato. Selv om dette ikke er deres mest tekniske kan det være liten tvil om at det er et av deres mest komplekse. Derfor var det imponerende hvordan bandet som helhet fungerte på den intime scenen i Oslo Konserthus. James LaBrie har ikke sunget bedre på mange år, og det er ingen tvil om at dette låtmaterialet passer en aldrende vokalist med litt rustne/slitne stemmebånd bedre. Rudess og Petrucci var som vanlig strålende og Myung er Myung. Stødigheten selv i skyggen, uten å så mye som veksle et blikk med publikum. Mannen som tok kaka denne kvelden var uten tvil Mike Mangini. Han alene var nesten verdt konserten. Og dette kommer fra en mann som gråt mannetårer da Portnoy forsvant ut døra med stikkene mellom beina. Mangini struttet av energi, spilleglede og leverte tekniske finesser på et utenomjordisk plan. Og selv om The Astonishing i hovedsak er Rudess og Petrucci sitt verk, er det liten tvil om at bandet som helhet har tatt stor del i prosessen. Endelig er Mangini et fullverdig medlem også live.

Etter å ha sett Dream Theater uttalige ganger siden min debut i 1993, kan jeg med hånda på hjertet si at dette var en magisk og spesiell opplevelse selv i Dream Theater-sammenheng. Etter stemningen i salen å dømme var samtlige tilstede unisont enige i det. Stemningen var eklektisk gjennom store deler av konserten og den intime atmosfæren i Oslo Konserthus bygget oppunder hele opplevelsen. Dette var en slik konsert som får deg til å sitte med gåsehud, ståpels og tilløp til våte øyne. Det var rett og slett en fulkommen progaften med et av verdens beste progband, som setter ut i live noe av det mest pompøse siden Rush, Yes og E.L.P regjerte den til tider stormannsgale progscenen på 70-tallet.

Det er ikke så mye mer å si enn det som allerede er sagt, men jeg understreker nok en gang at dette var virkelig en konsertopplevelse utenom det vanlige, og Dream Theater har etter noen magre år for min del gjenopprettet troen på at de kan fortsette inn i det uendelige som det viktigste, modigste og mest banebrytende bandet innen moderne prog metal.

Bildegalleri:

[espro-slider id=3088]

 

Tekst: Pål J. Silihagen

Foto: Kenneth Baluba Sporsheim