Imperial State Electric
John Dee, Oslo
25.02.2016
Imperiet slo tilbake igjen, men ikke med like stor slagkraft denne gangen.
Det har allerede gått to år siden Imperial State Electric (6,5/10) sist gjestet Oslo og John Dee, eller som Nicke Andersson selv sa: «Det føles som en evighet siden sist vi var her». Siden den gang har bandet sluppet albumet Honk Machine, og spilt inn et nytt et som ifølge Andersson kommer om ikke så alt for lenge. Vi fikk ingen smakebiter fra dette, derimot fikk vi seks av elleve låter fra Honk Machine. Det hele startet med Let Me Throw My Life Away, og det første som slo en var at vokalen til Nicke var mikset veldig lavt. Slikt skjer selvsagt, og man forventer at det ordnes opp i etter et par låter, men denne gangen forble den i laveste laget konserten gjennom. Ellers virket bandet i godt humør, og Nicke viste prov på sin tørre humor flere ganger i løpet av kvelden.
Etter at Deja Vu og Guard Down hadde fått litt liv i publikum var det tid for Anywhere Loud, noe som føltes en smule ironisk med tanke på at lyden generelt ikke var spesielt høy. Kanskje var det derfor bassist Dolph De Borst gikk bort til Nickes forsterker og skrudde den opp adskillige hakk under en solo senere i settet. Som sagt var det flest låter fra det nyeste albumet, noe som er naturlig, men dette førte også til at mange av bandets godlåter ble utelatt. Spesielt trist var det at det fenomenale andrealbumet, Pop War, ble avspist med bare to låter. Til gjengjeld var Sheltered In The Sand og Uh Huh blant høydepunktene, og trivelig ble det også da gitarist Tobias Egge fikk synge sin Just Let Me Know, og da nevnte De Borst tok seg av tittellåten fra forrige album, Reptile Brain. En annen ting som var gledelig var at bandet spilte et knippe med låter som var oppriktige ekstranummer. Etter en flott versjon av Holiday From My Vacation, ble publikum spurt om de ville ha en eller to låter til, og de svarte selvsagt to. De fikk fem! Om det var fordi bandet hadde rotet bort lappen med de aktuelle ekstranumrene, og spontaniteten dermed gav dem et lite ekstra kick vites ikke, men denne delen av konserten var helt klart den beste. Både med tanke på låter og fremføring. Den sterke trioen Another Armageddon, Redemption’s Gone og Lee Anne, ble etterfulgt av deres vante cover av Dead Boys’ Sonic Reducer, før det hele ble avsluttet med Throwing Stones. Konserten i Oslo var den tredjesiste på Europaturneen for dette albumet. Kanskje var det også derfor bandet virket noe slappere enn vanlig, fordi de er slitne på tampen av turneen, eller kanskje det bare er undertegnede som er bortskjemt etter å ha sett bandet flere ganger før, og de fleste av gangene et hakk eller to bedre enn på John Dee denne kvelden. Misforstå meg rett, de spilte overhodet ikke dårlig, og mange i publikum virket storfornøyde, men de kan enda bedre.
Tekst: Kjetil Gulbrandsen
Foto: Kenneth Baluba Sporsheim