Circus Maximus + Rendezvous Point
Rockefeller, Oslo
06.02.2016

 

Jeg kunne ikke tenkt meg å ha vært noe annet sted enn innenfor Rockefellers vegger denne regntunge lørdagskvelden. To fremragende norske progband på samme kveld er intet mindre enn et drømmescenario for enhver oppegående proginteressert musikkelsker. Det ene mer kjent enn det andre, men sjelden har jeg opplevd et oppvarmingsband som til de grader benyttet sjansen til å vise seg frem.

Sørlendingene i Rendezvous Point (8/10) ga ut den glimrende EPen Solar Storm i fjor, og fremførte denne i sin helhet. Og for en magisk opptreden! Låtene fra EPen satt rett og slett som et skudd og dynamikken i bandet var en opplevelse. For de som har hørt studioversjonen av låtene, så er det liten tvil om at fallhøyden var stor teknisk sett. Heldigvis satt alt som det skulle og spesielt vokalist, Geirmund Hansen, imponerte både med sin allsidige vokal og som showmann fra scenekanten. Men det føles urettferdig å trekke frem bare frontmannen når hele bandet virkelig imponerte. Circus Maximus kunne neppe ha valgt et bedre “ukjent” oppvarmingsband, og forhåpentligvis skaffet de seg noen velfortjente nye fans etter denne kvelden!

På forhånd hadde Circus Maximus (9/10) lovet et pyro- og lysshow uten sidestykke. Helt unødvendig spør du meg, for dette bandet klarer seg fint uten glitter og staffasje, men kult var det både med flammer og krutt. Bandet startet med kruttpakken av en låt, Namaste, og dermed var lista lagt for resten av kvelden.

Personlig foretrekker jeg de tyngste låtene, men settet var variert med låter fra debuten The 1st Chapter, til det kommende albumet Havoc. Sistnevnte spilte de hele seks låter fra, og etter responsen fra publikum å dømme var dette mer enn godkjent. Likevel var det kjente låter som Abyss, Architect of Fortune, I Am og Arrival of Love som virkelig fikk salen i god kok.

Så får det heller være at jeg savnet både Last Goodbye og Used fra Nine. Bandet var i storform med en lekende Michael Eriksen i bresjen, og for en gangs skyld var 99% av de fremmøtte interessert i det som skjedde på scenen – ikke i sosiale medier på smarttelefonen.

Det er en sann opplevelse å se et band klare å gi låtene sine enda et lite puff i liveformatet. Og joda, det var noen feilskjær her og der, men helt klinisk skal det da heller ikke være. Selv om Lasse Finbråten på keyboard var like presis som sølvguttene på julaften, Glen Møllen og Truls Haugen dannet som vanlig en stødig vegg i bakgrunnen, og virtuosen Mats Haugen glitret med både fremragende soloer og fete riff.

Kort oppsummert svært lite å sette fingeren på, bortsett fra at de nye låtene nok må sette seg noe mer – ikke teknisk sett eller for bandet sin del, men for et kresent publikum som liker å kjenne hvert eneste taktskifte i forkant.

Et verdig punktum for kvelden var låta Game of Life med pyrobonanza og konfettieksplosjoner. Jeg er fullstendig trygg på at hver eneste en som var tilstede, enten de har sett Circus Maximus hundre eller ingen ganger, gikk ut i vinterregnet med en følelse av at de hadde overvært en helt spesiell konsert, selv til Circus Maximus å være.

 

Tekst: Pål J. Silihagen

Foto: Terje Dokken, Metal Hammer Norway