Backyard Babies
Rockefeller, Oslo
28.01.2016
Bakgårdsbabyene fra Stockholm kidnappet publikum tilbake i tid, med anmeldelser som denne som eneste etterspill, da publikum allerede fra start av sympatiserte med gjerningsmennene.
Fem år har gått siden sist Backyard Babies (8/10) var i Oslo, og siden den gang har de hatt en liten pause på fire år, før de kom tilbake i fjor med albumet 4our By 4our. Turneen for dette albumet gjorde de unna i fjor – heldigvis kan man kanskje si siden det ikke er det sterkeste albumet i katalogen deres. Og ikke minst fordi det åpnet for en konsert som ikke fokuserte like mye på å promotere nyskapningen. For det gutta leverte på Rockefeller denne kvelden kan i alle fall ikke karakteriseres som noe annet enn et hitkavalkade.
Det hele begynte med åpningssingelen fra forannevnte album, Th1rt3en or Nothing, og fortsatte med en av bandets beste låter, Highlights fra andrealbumet Total 13. Allerede fra starten av ble man minnet om at bandet representerer noe som savnes sårt i dagens rock, nemlig å ha det gøy! Selv om flere av tekstene deres absolutt er seriøse, har de aldri forsøkt å late som om de er noe annet enn det de er, nemlig et feel-good rock’n’roll-band. Bare ved å ramse opp setlisten blir dette lett synlig, for låter som The Clash, Made Me Madman, U.F.O. Romeo og Brand New Hate gjør ingenting om ikke å gi publikum lyst til å slippe løs og feste uhemmet. Under sistnevnte låt gjorde publikum seg også gjeldende for første gang med hornene i været og allsang. Et publikum som, med unntak av de helt i front, til tider virket litt slapt. Et fenomen som jeg synes har blitt en gjenganger de siste par årene, men det er en diskusjon for en annen gang og et annet sted.
Bandet gjorde i alle fall sitt for å holde stemningen oppe, og både Nicke Borg og Dregen var i storslag, selv om stemmen til Borg til tider ikke var helt 100% (kanskje nærmere 95%), men vi velger å tilskrive dette til det faktum at det var første konserten på turneen. Man skal heller ikke glemme den fjellstødige rytmeseksjonen med Johan Blomquist og Peder Carlsson. Når lyden i tillegg var krystallklar kvelden gjennom, var alt lagt optimalt til rette for et reelt rock’n’roll-party.
Dysfunctional Professional var nemlig neste låt ut, etterfulgt av kveldens andre låt fra det nyeste albumet, Bloody Tears. Herfra og ut var det hele en ren parademarsj med Heaven 2.9, og låten som kunne vært håndskrevet til bandets fans (muligens er den det også), nemlig A Song for the Outcast. Etter Star War fikk man også et vers av låten skrevet i samarbeid med Tyla fra The Dogs D’Amour, Painkiller, som gikk over i kveldens eneste «ballade», Roads. Siste låt ut fra 4our By 4our var Wasted Years, og med tanke på hva bandet leverte denne kvelden er kanskje den tittelen beskrivende for årene som har gått siden sist de spilte på Rockefeller.
Nomadic fra bandets selvtitulerte album fra 2008 var siste låt før bandet tok den obligatoriske turen bak scenen, for så å returnere med en trio av låter som satte et verdig punktum på en særdeles trivelig kveld. Abandon var første låt ut etter returen på scenen, og ble etterfulgt av bandets kanskje to desidert beste låter, Minus Celsius og Look At You. Med det er alle låtene som ble spilt denne kvelden ramset opp, og med god grunn. Det skal nemlig godt gjøres å beskrive med ord en slik festaften bedre enn hva setlisten selv gjør. Gjensynet med Backyard Babies var så absolutt gledelig, og de må gjerne komme tilbake før nye fem år er gått.
Tekst: Kjetil Gulbrandsen
Foto: Kenneth Baluba Sporsheim