Uncle Acid & The Deadbeats @ Vulkan Arena

Uncle Acid & The Deadbeats + The Spiders
Vulkan Arena, Oslo
05.11.2015

 

Først ut på Vulkan Arena var svenskene i The Spiders (6,5/10), og de gjorde seg slettes ikke bort. Ann-Sofie Hoyles stod frem som en solid frontfigur som ga alt for å fyre opp publikum, og responsen var også tålelig bra. Vokalmessig er hun ikke helt på nivå med Elin Larsson i Blues Pills, som det faller seg naturlig å sammenligne henne med, men så krever heller ikke musikken deres det. Deres blanding av garagerock og glamrock står også godt til fremtoningen deres på scenen, der nevnte Hoyles ser ut som om hun kunne vært statist i Easy Rider, mens resten av bandet lett kunne blitt forvekslet med David Bowies band rundt Ziggy Stardust. Et hyggelig bekjentskap, og en absolutt godkjent oppvarmingsjobb!

UncleAcid_0018
Uncle Acid & The Deadbeats

Etter en kort ryddesjau på scenen var det så klart for kveldens hovedpersoner, Uncle Acid & The Deadbeats (8/10). Ved siden av forsterkerne til bandet lå det et vanlig Celtic-skjerf, samt et med Ronny Deilas navn på. Om dette opprinnelig var ment for å støtte nordmannen i en vanskelig tid som sjef for det skotske laget vites ikke, men Ronny-skjerfet ble i alle fall kontant slengt i bakken av K.R. Starrs som det første han gjorde når han kom på scenen. Kanskje var det hjemmetapet mot Molde mens de ventet på å gå på scenen som endret hans mening i den eventuelle støtten? Anywho…bandet startet forrykende med duoen «Waiting For Blood» og «Mind Crawler», henholdsvis fra årets skapning «The Night Creeper» og forgjengeren «Mind Control». Allerede fra starten av merker man at de til tider simple rytmene blandet med de tunge riffene har en massesuggererende effekt, og man klarer rett og slett ikke la være å headbange. For undertegnede har Uncle Acid-konserter vært synonymt med stiv nakke dagen etterpå, og det skulle ikke bli noe annerledes denne gangen.

Uncle Acid & The Deadbeats
Uncle Acid & The Deadbeats

Når man etter hvert fikk de virkelige godbitene fra «Blood Lust», «13 Candles» og überfengende, nakkebrekkende, Tony-Iommi-misunneliggjørende, «I’ll Cut You Down», så eksploderte et fullsatt Vulkan Arena i en orgie av armer, bein, hår, svette og djevelhorn. At man ikke ser så mye av hva bandet gjør når man bedriver slike aktiviteter gjør egentlig ikke så mye i dette tilfellet, fordi det er nøyaktig det samme som foregår oppe på scenen som ute i salen, med unntak av at hendene som lager djevelhorn i salen brukes til å lage musikk der oppe. Og hvilken herlig musikk! De doble vokalene til Starrs og Yotam Rubinger gir bandet et helt unikt sound, og det funker enda bedre live enn på skive. Der de på skive kan bli litt ensformige i lengden, er trøkket og spillegleden såpass overveldende live, at man får et helt annet syn på materialet. Kveldens siste store høydepunkt er for øvrig også siste nummer før den obligatoriske lille turen av scenen, nemlig «Vampire Circus» fra førstealbumet. Ekstranumrene sparker også godt fra seg, og man er både svett, hes og vel vitende om at hodet ikke kommer til å ha like mange graders bevegelighet dagen derpå. Med andre ord, nok en herlig kveld med Onkel Syre og vennene hans!

 

Tekst: Kjetil Gulbrandsen

Foto: Pål Bellis