Ghost + Dead Soul
Sentrum Scene, Oslo
12.11.2015

 

Det var duket for en svensk aften på Sentrum Scene denne novemberkvelden, og Dead Soul (5,5/10) dro i gang ballet før hovedattraksjonen. Lokalet var allerede velfylt idet trioen entret scenen, og med en utsolgt konsert skulle det etter hvert vise seg å bli trangt om plassene. Dead Soul spiller en form for mørk elektronika med et hint av doom rock, og er et nytt bekjentskap for undertegnedes del. Livebesetningen består av to gitarister og en vokalist, mens trommeslageren er fysisk fraværende. Låtene er i og for seg ganske ålreite, noen er til og med rett så fengende, som for eksempel Shattered Dreams. Det trekker imidlertid ned at ikke alle instrumentene er representert på scenen. Jeg har forståelse for at elektronikasjangeren fungerer på en annen måte enn rock og metal, og ja visst er det mye sampling ute og går der også, men i en livesetting gjør det seg best med et fulltallig band. De gjør ganske lite ut av seg på scenen, og treffer nok ikke helt majoriteten av publikum.

Den litt kvalmende lukten av røkelse fyller lokalet til tonene av gregoriansk kirkesang før Ghost (9/10) går på, og jubelen står i taket når Papa Emeritus III og de fem nameless ghouls endelig står på scenen. Det åpnes friskt med Spirit fra deres siste utgivelse Meliora, og i løpet av den halvannen time lange seansen, får vi servert hele albumet med unntak av Deus in Absentia. De nye låtene blir veldig godt mottatt av publikum. De egger mer til liv enn eldre låter, foruten de åpenbare hitene Ritual og Year Zero selvsagt. Under Mummy Dust oppstår det til og med til en moshpit i de fremste rekkene. Akkurat den så jeg ikke komme.

Midtveis i settet kommer en låt som mange tydeligvis har ventet på, nemlig sarte He Is. Jubelen vil ingen ende ta idet de setter i gang, og allsangfaktoren er høy. I god, gammeldags balladeånd holder folk opp tente lightere – et forfriskende innslag i dagens smarttelefonsamfunn.

Ingen katolsk messe uten nattverd, og som en introduksjon til låta Body and Blood fra album nummer to, Infestissumam, kommer to nonner med sølvfat i hendene ut på scenen. Papa presenterer de to som «sisters of sin» før de stiger ned i fotograva og tilbyr publikum det de har på fatene som skal illudere nattverden mens låta spilles.

All livespillingen har gjort sitt til at Papa Emeritus III fremstår som en mer scenevant frontfigur enn de to foregående pavene. Der Papa Emeritus I og II hadde et mer stilisert og distansert uttrykk er det nå mer show og interaksjon med publikum, og vi møter en selvsikker pave med en hang til snertne one liners som får hele salen til å trekke på smilebåndet. Pavehatten og kappen forsvinner før Cirice (med den fantastiske gitarsoloen (!) treffer øregangene våre, og resten av konserten er han ikledd et mer verdslig antrekk.

Høydepunktene for min del er når et fullsatt Sentrum Scene roper et rungende «Hell Satan!» under Year Zero, den nydelige Roky Erickson-coveren If You Have Ghost og den monumentale avslutningslåta Monstrance Clock. Da var det nok et og annet hår som reiste seg på armene for å si det mildt.

Ghost er profesjonelle til fingerspissene og leverer varene. Selv om det gjennomgående er en veldig bra konsert med mye gode låter, skulle jeg likevel sett at de spilte mer fra Opus Eponymous. De kunne med fordel byttet ut Jigolo Har Megiddo (akustisk for anledningen) og Mummy Dust med Stand By Him og Elizabeth. Eller Genesis, den episke instrumentalen som avslutter skiva. Dessuten er det grenser for hvor mye stand-up Papa Emeritus bør bedrive fra scenen. Spill heller en låt i stedet for å snakke.

Ifølge nerdestatistikken min på setlist.fm, er Ghost faktisk det bandet jeg har sett flest ganger. Den første konserten var i 2011, og det er litt av en forvandling bandet har gått gjennom siden den gang. Utallige turneer i USA og Europa har gitt Ghost solid erfaring i å stå på scenen, og leverer en mektig bra prestasjon på Sentrum Scene på turneen med det fikse navnet Black to the Future. Det er bare å bøye seg i pavehatten for Ghost.

Setlist:
Spirit
From the Pinnacle to the Pit
Ritual
Con Clavi Con Dio
Per Aspera ad Inferi
Majesty
Body and Blood
Devil Church
Cirice
Year Zero
Spöksonat
He Is
Absolution
Mummy Dust
Jigolo Har Megiddo (akustisk)
Ghuleh/Zombie Queen
If You Have Ghost (Roky Erickson cover)

Encore:
Monstrance Clock

Bildegalleri:

[espro-slider id=1948]

 

Tekst: Mari Thune

Foto: Kenneth Baluba Sporsheim