In Flames + Black Temple
USF Verftet, Bergen
04.11.2015

 

Allerede da oppvarmingsbandet Black Temple (6/10) gikk på scenen var det rimelig fullt på Bergens konsertstorstue, USF Verftet. Den svenske trioen har et noe særegent uttrykk, og låter som en hybrid mellom stonerrock, post metal og punk/hardcore. Kanskje man kan kalle det stonerpostcore? Uansett, det låt tidvis spenstig og kult, men deler av materialet falt ikke i smak. Til tross for at de kun har en debutskive som nylig er ute, var interessen for bandet ganske så bra. I tillegg var de flinke til å få med seg publikum med mye frieri som fungerte, og publikum ble igjen varmere i trøyen for hver låt som gikk. Om det hjalp at frontmannen tidvis lignet på Kurt Cobain vites ikke, men de gjorde en hederlig oppvarmingsjobb denne kvelden.

Det er godt over 15 år siden jeg hadde særlig oversikt over hva In Flames (7/10) holdt på med. Joda, man har sett at bandet har blitt større for hver utgivelse og fått med seg både enkeltlåter og plater. Men, at de skulle selge ut en onsdagskveld på USF Verftet i 2015 hadde jeg ikke trodd. Det var heller ikke akkurat det helt vanlige metalpublikummet som var til stede. Men, det er fint at ungdommen får konserter de kan gå på, og publikum var virkelig med fra første tone. De aldrende svenskene leverte som bare det, med en stor produksjon og alt var meget proft. Det så bra ut, med god bruk av lys og videoskjermer. De kommuniserte strålende med publikum, spilte drevent og bra og alt satt som det skulle. Det ekstatiske publikummet var med hele veien og overdøvet tidvis Anders Fridén sin stemme i sin iver etter å synge med, og det er jo gøy å se. Likevel låt det ganske tamt, og konserten manglet både trøkk og tyngde. Nå er vel ikke jeg helt i målgruppen når det gjelder valg av låtmateriale, da jeg strengt tatt ikke makter å huske en låt som har blitt gitt ut etter The Jester Race-plata fra 1996. Enkeltriff verdsettes, men heltheten av materialet er ikke for meg.

Det er likevel imponerende å se hvordan de jobber seg gjennom konserten og har publikum med hele veien. Flere av låtene var selvsagt hentet fra deres siste album, Siren Charms, samt fra de 3 – 4 siste platene. Den eldste låta var vel fra Whoracle (1997), så noe nostalgikjør var ikke In Flames på denne kvelden. Når man så på publikum var vel nettopp det like greit. In Flames er ikke så langt unna å lukte på stadionband-statusen, og selv om jeg ikke er helt i målgruppen må det sies at dette var en god kveld for fansen.

 

Tekst: Edgar Bråten

Foto: Christian Misje