1349 + Tusmørke + Koldbrann
Vulkan Arena, Oslo
30.10.2015

 

Lille Halloween var det 666-årsjubileum for svartedauden på Vulkan/Pokalen.  Det ble en interessant og lett høytidelig åpning der professor emeritus Ole Jørgen Benedictow fortalte historien om pestas Norgesinntog i sitt foredrag «Ars Moriendi – en 666-årsmarkering av Svartedauden». Han er pest- og middelalderekspert, med flere bøker om emnet bak seg, og det var synd at Ikke alle var like interesserte i dette. Til tider var det veldig vanskelig å få med seg alt som ble fortalt fra scenen grunnet skravlende publikummere – men med tanke på navnet til kveldens hovedband var det en fun-fact verdt å merke seg at kveldens jubilant faktisk kom til Norge i 1348, og ikke 1349… (10/10 til professoren, terningkast antakelig litt påvirket av emnet som jeg selv jobber med..)

Mindre årstallavhengige, men likevel navnmessig epokeaktuelle Koldbrann (8/10) startet den musikalske moroa på Pokalen. Det ble umiddelbart god stemning blant tilhørerne, og professoren selv var også å se blant publikum en stund. De spilte en blanding av gode, gamle og for mange etterlengtede nye låter, og det ble raskt trangt om plassen fremst i lokalet. Dessverre for dem som ikke var til stede denne dagen, var dette årets eneste konsert i Norge for bandet. Når låtene sitter som de gjorde denne dagen, er det vanskelig å stå og høre på uten å svinge i nakkemuskulaturen, noe mange syntes å være enige med meg om.

 

Oppe i annen etasje hang deretter hjelmen klar i det røde lyset over scenen, og det tok ikke lang tid før 1349 (7/10) spredte stemning da de gikk på. Som opplyst var det Hellfire-plata som skulle spilles i sin helhet denne kvelden, og det ble gjort uten store overraskelser. Dette bandet leverer bestandig, man vet hva man får og at det er en solid greie. Groove gjorde det så absolutt også. Lyden var kanskje ikke den aller beste her, og i lengden kan det være et ødeleggende moment med denne typen musikk, men siden det var kjent låtmateriale (for de aller fleste i alle fall) var det egentlig ikke noe å pirke på. Ravn tok seg også på et tidspunkt tid til å gå ned og frem til fremste rad og håndhilse på den øldrikkende fanskaren sin, før han fortsatte showet fra scenen. Ta den, Bieber!  Dessverre ble derimot oppmerksomheten i perioder dratt vekk fra mennene på scenen og ut til publikum rundt, der jeg forventet både ett og flere medisinske frafall i rekkene grunnet lyscrewets overdrevne strobebruk. Heldigvis tok jeg feil. 1349 avsluttet med en laidback «Skal vi ta en tell? Ok da» før de skålte seg av scenen til full jubel fra salen. De fleste ble nok stående litt umettet tilbake, men det er aldri feil å slutte mens leken er god!

Kveldens siste band var Tusmørke (7/10), som hadde stelt i stand en egen halvtimes lang konsert basert på svartedauden. Dette bandet er for egen del veldig interessant, der psykedelisk folkemusikk og bevegelser på scenen skaper et helt spesielt uttrykk. Iblandet tidsriktige instrumenter for kvelden, som tussefløyte og dreielire, var det nesten mer en slags spel-oppvisning enn en konsert. Dessverre fikk jeg ikke med meg siste del av dette showet, men skal absolutt følge mer med på hva Tusmørke bedriver videre.

 

Tekst: Ane Camilla Helgesen

Foto: Kenneth Baluba Sporsheim