Sólstafir + Mono + The Ocean @ Vulkan, Oslo

Sólstafir + Mono + The Ocean
Vulkan Arena, Oslo
13.10.2015

 

The Ocean
The Ocean

Først ut denne kvelden var tyskerne i The Ocean (7/10). Med svært god tilbakemelding på siste album, Pelagial, var det bare å gjøre seg klar der bandet sparket ifra med de to første sporene på skiva. Det er ikke tvil om at samtlige i bandet er dyktige, men noen steder ble det mindre samspill og mer fokus på hvert sitt. I tillegg hørtes Loïc Rossetti tidvis sliten ut under clean-partiene, og ubalansen i lyden mellom samplet instrumentell lyd og livemusikk ble påfallende skjev. The Ocean er uansett flinke folk som liker å spille, og ga oss en fin start på helaftenen på Vulkan.

MONO
Mono

Deretter var det klart for de anerkjente post-rockerne i Mono (9/10), og her var det bare å ta av seg hatten fra første sekund. Det var intet annet enn imponerende å se – og ikke minst høre – hvor god kontroll hele bandet hadde over effektbruk, elektronikk, eget instrument og samspill på samme tid. Bandets grunnlegger, Takaakira Goto, er uten tvil en svært dyktig gitarist som skaper et unikt lydteppe som henger over konserten, der musikken blander støy, ulike klanger, vakre melodier, følelsesladd innlevelse og svært kontrasterende dynamikk. Med låta Kanata midt i settet var det ingen tvil om at Mono leverte noe stort denne kvelden.

Eneste pirk går ikke på bandet selv, men på at lydmannen burde hatt litt ris. Lyden burde vært skrudd tyngre og kontrastene burde fremkommet bedre. Dette gjorde blant annet at publikum på et tidspunkt trodde konserten var slutt før tiden, noe som trakk ned. Denne faktoren var allikevel ikke nok til å påvirke helheten, for MONO ga alle oss som var til stede på Vulkan en topp konsertopplevelse.

Sólstafir
Sólstafir

Det er ikke til å stikke under en stol at Sólstafir (9,5/10) står fram som unike på alle måter. Etter den ene gode albumtilbakemeldingen etter den andre, herunder fjorårets suksess Ótta, stod forventningene som tente lys der islendingene entret scenen. Etter mye drama dette året skulle det også bli spennende å se hva de hadde å by på med Hallgrímur Jón Hallgrímsson bak trommesettet.

Akkurat som sist, så skuffet ikke Sólstafir det grann. De hjemsøkende, raspende skrikene til Aðalbjörn Tryggvason ljomet gjennom rommet på intet annet enn perfekt vis, mens spillingen helt klart var på topp hos samtlige av de andre medlemmene; blant annet hadde Svavar Austmann tydelig en svært god dag bak de fire basstrengene sine. Låtmessig stod Ótta og Ljós í Stormi fram som kveldens høydepunkt.

Sólstafir
Sólstafir

Addi forsøkte seg også på å snakke norsk, og sjarmerte alle med en noe gebrokken, dog korrekt norsk, der han var glad for å være i landet og håpet vi ville høre mer: ”For en gang var vi også nordmenn. Vi har bare bodd på Island noen år. Så gi meg et skrik, nå – Iron Maiden style!” Med karisma, dyktig spilling, god kommunikasjon med hverandre og publikum, samt en god dose innlevelse, leverte Sólstafir som søren og skapte en flott avslutning på Vulkan denne kvelden.

 

Tekst: Mari Groven Holmboe

Foto: Guro Torget