Gojira
Spektrum, Oslo
17. juli, 2022

 

De franske metalmesterne Gojira (9,5/10) var i likhet med Iggy Pop, Rammstein, festivalen Tons of Rock, Alicia Keys og mange flere, en del av Norges hovedstad sin eksellente konsertsommer 2022. Konserten på Oslo Spektrum – som raskt ble flyttet fra begrensede Sentrum Scene – skulle opprinnelige vært arrangert i januar i år, men grunnet pesten som har herjet Europa de siste to årene ble hele europaturneen til Gojira utsatt.

Bandet lot seg selvsagt ikke kue av noe så metal som pest, og turnerte liksågodt nesten hele våren i USA sammen med amerikanske Deftones. Det var altså et meget samspilt og tight band vi fikk være vitne til en søndag midt i fellesferien. Og for et band Gojira har utviklet seg til å bli! Fra den noe unødvendige nedtellingen på gardinet foran bandet på scenen i Spektrum, til første trommeslag på første låt ut, den lett suggerende Born For One Thing, var det tydelig at dette er et band i storform. Og det skal sannelig sies at det var publikum også! Spontan moshpit ble utløst omtrent umiddelbart gardinet falt og brødrene Joe (vokal og gitar) og Mario (trommer) Dupliantier sammen med Jan-Michel Labadie (bass) og Christian Andreu (gitar) startet showet.

Og publikum var med både med moshpits og svært mye allsang utover hele konserten. Etter konsertgjengernes ufrivillige toårspause er det tydelig at mange er glade for å være tilbake i rock og metalens tjeneste, og den symbiosen mellom et takknemlig publikum og et band som ønsker oss absolutt alt vel var virkelig tilstede denne vakre sommerkvelden i Oslo. Bandets showmann og trommeslager Mario Dupliantier (som begynte å traktere trommene da han var tolv år gammel) holdt ved flere anledninger opp en plakat med “jeg kan ikke høre dere” (skrevet på norsk ja, av noen backstage) og fikk velvillige hyl tilbake fra muligens det beste publikummet undertegnede har opplevd i Spektrum noen gang.

Gojira er, som de fleste vet det originale navnet på det japanske sjøuhyret Godzilla (som bandet het før albumdebuten i 2001), og som et hissig, grettent monster av et band fortsetter Gojira med deres reformistiske death metal å dra oss gjennom nesten hele katalogen deres. Andre låt denne kvelden i Spektrum var Space Time fra bandets debut Terra Incognita. En deilig metallåt som utilslørt flørter med bandets inspirasjon fra Umeå i svenske Meshuggah. Vi fikk ingen låter fra andreskiva The Way of All Flesh, og det er vel strengt tatt det eneste vi har å utsette på konserten. at de godt kunne spilt – eksempelvis – Toxic Garbage Island fra den skiva.

Etter Space Time hoppet bandet frem og tilbake mellom skivene Magma og From Mars to Sirius med annenhver låt, fra Backbone, Stranded, til Flying Whales og deretter The Cell. Publikum var med hele veien og animasjonene på storskjerm så forseggjorte og kule ut, og var med på å forsterke uttrykket av et helstøpt band som leverer en totalpakke til oss som er priviligerte nok til å entre Gojiras univers av teknisk evner og multilags moderne metal.

Bandet har holdt på i over 25 år, og er strengt tatt langt forbi no undergrunnsfenomen, for å si det veldig mildt. Men med tanke på spillegleden og energien fra scenen er det nesten så vi opplever at bandet gir oss beskjed om at vi skal faen meg få se. Det er så de nærmest setter oss på plass med sin aggresjon og så mange velkjente låter. Opptil flere av dem allsang vennlige (dog ikke Maiden-allsang nivå). Det er ikke så ofte vi får oppleve et band ta tak så hardt, og kanskje ikke så ofte et fransk band heller? Ettersom nesten alle fire i Gojira har vært med fra starten av i 1996 (bassist Labadie joina i 1998), er det muligens ikke så rart hvor tighte de er. For dette er åpenbart en gjeng som liker å spille sammen!

Bandet fortsatte med Love – også den fra debutalbumet – heldigvis langt fra noen tradisjonell ballade, før det ble ytterligere to låter fra fjorårets Fortitude-album i Hold On og Grind. Totalt spilte Gojira seksten låter, syv av dem fra bandets nyeste album, det glimrende Fortitude, syvende studioalbum fra det som fremdeles må kunne sies å være en nokså ungt band (yngstemann Mario “Evil” Dupliantier på trommer er fortsatt bare 41 år gammel). Albumet Magma fra 2016, som nok var det som åpnet ørene til de fleste for dette bandet, fikk tre låter, og den siste for kvelden fra den skiva ble Silvera, før de fortsattr med nye Another World. Den eneste franske låten vi ble servert var L’Enfant Sauvage fra albumet med samme navn, før vokalist Joe Dupliantier oppfordret oss alle sammen til å synge med på The Chant. Basert på publikums oppførsel hele kvelden var nok den oppfordringen unødvendig, men for en mektig opplevelse det var å høre et fullsatt og fullstemt Spektrum runge med før de obligatoriske sistelåtene (og konfettien!). Vi fikk servert The Gift of Guilt fra L’Enfant Sauvage før nok en allsangvennlig låt i New Found og deretter sistelåten Amazonia. I tillegg til å videreutvikle metalgenren anno 2022 har også bandet større sosial samvittighet enn svært mange andre, og støtter aktivt arbeidet med å bevare regnskogen i Amazonas – derav sistelåten.

Vi er smått imponert over hvor bra dette var og forventer egentlig å se våre franske venner på Main Stage Tons of Rock 2023!

 

Ord: Ingar Ulltveit-Moe
Bilder: Terje Dokken

 

[espro-slider id=15800]