Megadeth
Sentrum Scene, Oslo
5. juni, 2022

 

Megadeth (8/10) var tilbake som hovedattraksjon på Sentrum Scene for første gang siden august 2017. Siden den gang har de riktignok vært i Oslo, men da som support både for Judas Priest (2018) og Five Finger Death Punch (2020). Grunnlegger Dave Mustaine har de siste årene slitt med halskreft, men skal nå være kreftfri. Bandet består foruten Mustaine av gitarist Kiko Loureiro, bassist James LoMenzo og på trommer Dirk Verbeuren.

Bandet gikk på scenen i den fullsatte og varme salen på Sentrum Scene til tonene av intromusikken i form av Prince of Darkness. De kjørte i gang med Hangar 18, og publikum var særdeles med på notene – riffene ble møtt med publikums høylytte svar “Megadeth!”. Fra der jeg stod var lyden veldig bra og jeg kunne høre stemmen til Mustaine ganske godt, til tross for at den jo ofte drukner litt i musikktrøkket. Gruppa gikk rett over i Dread and the Fugitive Mind fra albumet The World Needs a Hero og deretter The Threat Is Real fra deres siste album, Dystopia. Etter en liten pause ønsket Mustaine velkommen og virket fornøyd med å være tilbake på veien. Disse småpausene mellom låtene er vel for at 60-år gamle Mustaine skal hente seg litt inn og de skal bytte gitarer.

Mustaine er uten tvil bandets forgrunnsfigur, men gitarist Loureiro dras ofte frem i rampelyset under soloene og Mustaine trekker seg da litt tilbake. Bassist LoMenzo, som tok over etter at mangeårig bassist David Ellefson måtte forlate bandet etter en veldokumentert sex-skandale, var et frisk pust på scenen og holdt publikum i gang med poseringer og oppfordring til klapping. Trommis Verbeuren er vel blant de bedre trommiser bandet har hatt, og holder stødig rytmen. Alt i alt er dette en meget oppegående versjon av Megadeth som gjengir både gamle og nyere låter i gode versjoner.

Loureiro hadde en smakfull intro på klassisk gitar til instrumentalen Conquer Or Die som senere gled over i den tyngre Dystopia. Så fulgte den klassiske Sweating Bullets med allsang og tøffe riff. Her synes jeg faktisk stemmen til Mustaine fungerte helt greit, og den litt snerrete måten å synge på er bare kul. Konserten var i starten på bandets verdensturné som er en blanding av festivalopptredener og egne konserter. Vi fikk dermed turnédebuter av Dawn Patrol og Poison Was the Cure iblandet de mer klassiske låtene. Gledelig var gjenhøret med The Conjuring, som har vært ute av bandets låtliste i lengre tid.

Mustaine introduserte Wake Up Dead med at dette var en låt de ikke hadde spilt på lenge, så vi får se hvordan det går. Dette bandet er imidlertid så samspilt og er så gode musikere at det ikke bød på noen problemer. Bandet avsluttet settet med de tre klassikerne Symphony of Destruction, Peace Sells og Holy Wars… The Punishment Due. Før sistnevnte meldte Mustaine at tekstene hans nok dessverre viste seg alltid å være aktuelle. Konserten var over på temmelig nøyaktig en time og 15 minutter. Noen synes sikkert det ble for kort, men kvaliteten holdt seg oppe gjennom hele konserten og det var ikke mange dødpunkter. Publikum var skikkelig med fra start til slutt, og det er sjeldent å se såpass god stemning på en konsert på Sentrum Scene. De aller fleste synes å ha hatt en fin opplevelse og gikk lykkelige ut i den varme søndagskvelden.

Ord: Anders Palm
Bilder: Terje Dokken

 

[espro-slider id=15382]