Y&T + Humbucker
Vulkan Arena, Oslo
07.10.2015

 

Så var endelig kvelden kommet for et av musikkhistoriens beste klassiske rockeband i ordets rette forstand, nemlig Y&T. Amerikanerne har inspirert så mange andre storheter siden oppstarten for vel 40 år siden at det ikke er vits å ramse opp engang. Ikke bare var dette bandets eneste konsert i Norge i år, men det begynner også å bli en stund siden de var her sist.

Som oppvarmingsband var det ikke overraskende Humbucker (7.5/10) som var de heldige utvalgte. Sauherads store sønner har gjort seg bemerket både gjennom strålende plateutgivelser og energiske liveopptredener, og rent musikalsk befinner bandet seg godt innenfor nedslagsfeltet for klassisk rock. Med andre ord et godt valg av oppvarmingsband, og Humbucker leverte et til dels forrykende sett. Nok til at de fleste i publikum både fikk opp adrenalinet og rockefoten i gang, undertegnede inkludert. Det kan være en utakknemlig jobb å varme opp et godt voksent og kresent publikum, men Humbucker lot seg ikke affisere av dette, og jeg er rimelig sikker på at de klarte å kapre seg noen nye fans.

Så var det endelig klart for Dave Meniketti & co. Det skal sies at undertegnede er en relativt stor fan av Y&T (8/10), og det er ikke til å stikke under en stol at det er en utfordring å gi en fullstendig objektiv skildring av konserten. Men vi fikk det vi kom for, og det ble selvfølgelig en aldri så liten greatest hits-konsert med klassikere som Black Tiger, Dirty Girl, Mean Streak, Contagious, Summertime Girls, Rescue Me og så videre. Det er lett å bli nostalgisk for en voksen mann når riffet på Mean Streak løftes ut i salen. Tankene går tilbake til gutterommet og en sliten kassettspiller med sprengte basselementer. Y&T leverte et upåklagelig sett, men alderen begynner naturlig nok å sette sine spor. Det låter ikke like friskt som i “gamle dager”, men hva annet er det å forvente av gråhårede menn som har vært på veien i førti år. Men når Y&T strutter av spilleglede slik de gjorde denne kvelden og leverer tidløse klassikere nærmest på løpende bånd, er det bare å reise hjem med et stort smil om munnen med bekreftelsen om at gamle helter ikke ruster.

 

Tekst: Pål J. Silihagen

Foto: Kenneth Baluba Sporsheim