Carcass – Torn Arteries

Carcass
Torn Arteries
Nuclear Blast

 

Det er vanskelig å finne ord for hvor dårlig Carcass sin nye skive er. Her finnes det absolutt ingenting å kose seg med, og det er rett og slett flaut å sette på Torn Arteries. Jeg kan ikke fatte og begripe at Jeff Walker og Bill Steer kan stå inne for hva de driver på med. Det eneste fornuftige de burde ha gjort er å legge inn årene for mange mange år siden. Carcass har blitt en komedie og en parodi på seg selv, og fremstår nå som verdens mest overhypa band.

Comeback-skiva Surgical Steel (2013) burde aldri ha kommet ut, for selv om det var tendenser til noe bra der, så førte den til at Carcass trodde de hadde enda mer å komme med, dessverre. Torn Arteries er en irriterende og slitsom affære, som kun inneholder misære på misære. Kall det rock, kall det death’n roll, death rock, eller hva som helst, men death metal er det langt i fra. Riffene suger balle over en lav sko, og du skal lete lenge og godt for å finne fete riff her. Gitarlyden er forferdelig og mangler alt som skal til for å skape intensitet og brutalitet. Trommene er forutsigbare og anonyme, og vokalen til Jeff Walker er så uinspirert og kjedelig at det er begredelig å høre på. Låtene er intetsigende og dårlig arrangert, og det eneste de klarer å skape er en patetisk følelse av melking av en formel som Carcass meislet ut for mange år siden i krysningspunktet mellom Necroticism og Swansong.

De prøver seg til og med på en låt som klokker inn på hele 9.42 minutter (Flesh Ripping Sonic Torment Limited), men det er ren tortur å lide seg gjennom nesten ti minutter med slitsom riffing og dårlige løsninger på arrangementsiden. Nei, dette er totalt bortkastet tid. Men bevares, det er liten tvil om at menigheten vil trykke denne til sitt bryst, og da spesielt segmentet 40 år og oppover (et alderssegment jeg forresten selv er i). Det blir litt som med direktesendte valgdebatter på NRK; det er kun gamlisene som gidder å bruke tid på dem. I skrivende stund er det allerede metervis med lovord og lovprisninger av “heltene” på nettet, så det finnes mye å boltre seg i for de som vil bruke tiden på andre ting enn mine subjektive meninger og følelser.

Det eneste positive med å skrive denne anmeldelsen er at jeg nå slipper å høre skiva flere ganger. Takk for meg! (1/10)

Lars Bremnes Ese