Malossi
Blanke Barter
Rob Mules Records

Fra Solør sine dype og mørke skoger kommer hardrock-ekspressen, Malossi. På klingende Solørdialekt dundrer de på med fete riff og norske tekster som er en sann fryd å høre på. Dette er bare bandets andre skive, til tross for at de har holdt på i mange år, men hvilken rolle spiller vel det når de til gagns klarer å levere et album som til de grader engasjerer og låter fortreffelig? Sjangermessig befinner de seg i det tyngre og seige segmentet av hardrock, kall det gjerne stoner-rock. Roy Møllerud, som både synger og trakterer gitar i denne firerbanden fra Solør, har en fantastisk god klang og dynamikk i stemmen, hvilket passer glimrende inn i både tekstene og musikken. Noe som også er fascinerende er hvor velklingende Solør-dialekta er når den synges på denne måten.

Det første som slo meg første gang jeg hørte bandet for noen år siden var at det minnet meg om Black Debbath, men der Debbath glimrer med intellektuelle ordspill, politiske og kulturelle knyttneveslag og kjøkkenklutproblematikk, holder Malossi det hele innad på bondelandet. Enkelt og greit. Og det fenger. Det høres kanskje kjipt ut med låttitler som Far Hass Knut, Tomt Prat og Drømmer På Boks men det er det altså ikke. Og det er umulig å ikke la seg sjarmere av skivas beste spor Kløpp Dreieventilen og Flatnævan. Mange vil nok kunne kjenne seg igjen i de tekstene, for å si det sånn. Nå har jeg sagt mye om tekstene, men musikken er som sagt tung riffbasert hardrock, og prikken over den berømte i’en er at ingen ringere enn Daniel Bergstrand (In Flames, Dimmu Borgir og El Caco) og Fredrik Thordendal (Meshuggah) har mikset skiva. Det låter fet totaktsolje og svidd gummi!

Denne skiva er faktisk for bra til å bli forbigått, noe den dessverre sannsynligvis kommer til å bli av enkelte medier. For min del kan du stikke både Tix, Morgan Sulele, Staysman og hele den bøtteballetten opp et sted hvor sola aldri skinner. Vil du ha skikkelig norskspråklig musikk og ikke er tonedøv så er det bare en ting å gjøre, og det er å sjekke ut Blanke Barter sporenstreks! (8/10)

Pål J. Silihagen