Timo Tolkki’s Avalon – The Enigma Birth

Timo Tolkki’s Avalon
The Enigma Birth
Frontiers Music

 

The Fire And The Sinner er herved kåret til årets power ballade, og hvis det faktisk finnes noen der ute som liker rosiner i pølsa, så er det liten tvil om at nevnte låt er den største rosina du noen ganger kommer til å oppleve i en pølse! Vokalene til Jake E (blant annet Dreamland og ex-Dream Evil) og Brittney Slayes (Unleash The Archers) går rett inn i hjertet, og det er så sukkersøtt og fengende at det er vanskelig å holde tårene tilbake. Hadde bare hele skiva holdt like høy kvalitet, så hadde det glatt blitt en innertier.

Timo Tolkki gir oss med The Enigma Birth, sin tredje skive under navnet Timo Tolkki’s Avalon. Jeg skal innrømme at jeg har slitt en del med de to første skivene, men forrige begynte å vise tendenser til hakket mer storhet. Det er derfor gledelig å kunne melde at The Enigma Birth er enda bedre, og havner derfor på toppen av bandets utgivelser. De siste årene har gitt oss en tsunami av prosjekter og band som spikrer låter med en bataljon av gjestevokalister og musikere. Dette fenomenet gjennomsyrer Timos Avalon også. Vi snakker kjendisvokalister som alle bidrar med sine signaturstemmer og dermed skaper variasjon gjennom hele skiva. Derfor klarer Timo å holde interessen oppe gjennom store deler av sin power metal rendyrking. Det er melodiøst og ufarlig, men det fungerer faktisk godt. Mye av det positive kan man legge på at Timo ikke har falt i den fatale fellen med å ronke gitaren tom. Fyrens gitarferdigheter er det få som kan betvile, ihvertfall de av oss som har mange timer med hans forrige band Stratovarius bak oss, men her lar han gitaren ligge på eggen, og balanserer det teknisk og enkle på en god måte. Ofte er det kun soloene som viser gubbens teknikaliteter, mens flere av versene bæres av ganske standardiserte riff. Dette er utvilsomt et av de bedre grepene han har tatt på skiva.

Låtmaterialet er dessverre varierende, der de gode låtene er virkelig gode, men det samme er med de dårlige, de er skikkelig dårlige. Det er digg når vi får servert Celine Dion-harmonier i Another Day, og når Beauty And War disker opp med flotte vokallinjer blandet med mørkt og tungt komp, er det også behagelig å være til. Time må også nevnes. Med sin herlige rett-i-tryne attitude og tunge 80-talls vibber, så svinger det godt. Og ikke minst I Just Collapse, en låt som er som tatt rett ut av 80-tallets hair metal, hvor Caterina Nix sin ultra-røffe vokal er sangens bærebjelke. Her er det mye nostalgi! Dessverre får vi også servert anonyme Beautiful Lie, Powerwolf rip-off og forutsigbare Dreaming, samt den kjedelige, standard hard rock låta Memories. Hadde fem av 12 låter blitt luket ut, hadde vi vært der, men på grunn av at de gode låtene er så knakende god, klarer vi likevel å havne på forholdsvis grei karakter. Det må nevnes at det anbefales på det sterkeste å sjekke ut nevnte godlåter, for de holder meget høy kvalitet! (7/10)

Lars Bremnes Ese