Unfathomable Ruination – Decennium Ruinae

Unfathomable Ruination
Decennium Ruinae
Willowtip Records

 

Brutal death metal kan tidvis være litt vel kaotisk, og dermed forholdsvis krevende. Dette selv om sjangeren har noe av det ypperste å by på innen ekstrem metall. Men hvis det i tillegg skal legges på flere lag med teknikaliteter, ja da melder jeg meg som regel ut før det har gått fem sekunder. Ikke fordi det nødvendigvis blir ekstremt, men heller fordi både fremdriften og drivet i låtene ofte må vike plassen for kjedelig briefing av odde taktarter, merkelige låtstrukturer og instrument-runking. For å være helt ærlig, jeg vil alltid være en sucker for de enkle, tunge, groovy riffene, doble basstrommer, og fullt øs. Rett frem, bånn pinne! På grunn av dette har Unfathomable Ruination vært et band som jeg ikke har fått helt taket på, selv om det alltid har vært i nærheten av å “slå gjennom” i mitt hode. De har jevnt over vært for opptatt av det tekniske, noe som ikke er så rart når befinner seg på mektige Willowtip Records. Bandet har fått mye oppmerksomhet, hele diskografien har vært beæret med flotte anmeldelser, og nå foreligger Decennium Ruinae, en EP med tre nye låter, samt en nyinnspilling av en av deres “klassiker” Suspended in Entropic Dissipation.

Det er to ting som en litt annerledes på EP’en kontra det de har gjort før, selv om vi ikke snakker store endringer. Det første som merkes, er at de har fjernet seg ørlite bort fra brutal death metal, og beveget seg forsiktig over mot en mer brutal deathcore. Ihvertfall høres det en del elementer fra nevnte sjanger, spesielt i enkelte breakdowns. Det andre er at det er litt mer groovy riff enn tidligere, og at de “varer” litt lengre slik at den svette følelsen av en konstant start/stopp-kaskade unngås. Sjekk ut A Withered Embrace, den inneholder riff som det er verdt å selge høyrehånda si for! Men selv om det er litt endringer siden sist, snakker vi fortsatt tungt Suffocation-inspirert teknisk death metal. Det er forferdelig brutalt, vokalist Ben Wright går fortsatt dypt, dypt, dypt, produksjonen er mørk og semi-rufsete men samtidig tydelig, og låtmaterialet er sterkt. Og som ikke det var nok, så får vi faktisk et aldri så lite innslag av melodiøs death metal på starten av Disciples of Pestilence, før låta eksploderer i noe av det mest innholdsrike/varierte som jeg har hørt fra Unfathomable Ruination. (8/10)

Lars Bremnes Ese

 

Decennium Ruinae slippes 28. Mai på Willowtip Records