Adrian
Adrian
LB Lyd

Hva er så dette? Joda, dette er ingen ringere enn en kar ved navn Adrian Bjerketvedt fra Sarpsborg som for meg er et totalt ubeskrevet blad. Etter tips fra en gammel ringrev i bransjen ble jeg bedt om å sjekke ut denne karen, og det er jeg jaggu glad for. Adrian har til alt overmål gitt ut en instrumental-skive som er en tidsreise tilbake til 80-tallet og institusjonen Shrapnel Records. Sistnevnte huset blant annet store gitarhelter som Vinnie Moore, Tony MacAlpine, Jason Becker, Paul Gilbert og Marty Friedman. Og det er utvilsomt her Adrian har hentet sin inspirasjon fra, i tillegg til en god dose Joe Satriani. Bortsett fra at Adrian utvilsomt innehar en fantastisk teknikk, er kanskje det mest imponerende hans teft for melodier. For gjennom albumets 8-låter kjedet jeg meg ikke et eneste sekund. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg til tross for å være en ihuga fan av diverse shreddere kan gå lei, og bli litt for svett i ørene etter noen låter med heftige fraseringer og arpeggioer.

Her følger Adrian i nevnte Moore og Satriani sine fotspor med melodiøsitet som grunnelement. Riktig så imponerende i all sin prakt, og spesielt låtene Euphoria, Inspiration og Unattached gjør et kraftig og positivt inntrykk. Det er ikke lett å hoppe etter gamle mestere, men det gjør altså Adrian til nesten tjue i stil. Nå skal det også sies at dette ikke er revolusjonerende innovativt, men det trenger det heller ikke være. For når du klarer å gjennomføre det på en slik delikat og imponerende måte er det ikke annet enn å ta av seg hatten. Når i tillegg produksjonen låter dynamisk, balansert og autentisk (Mike Varney), da er det også bare å bøye seg i støvet. Selv om markedet for denne type musikk i Norge er forholdsvis lite håper jeg virkelig at Adrian får den oppmerksomheten han fortjener med dette brilliante albumet! (8/10)

Pål J. Silihagen