En stolt historie videreføres

For å vite hvor man skal gå, må man vite hvor man kommer fra, hevdes det. Vreids rendyrking av sine røtter, staker ut en kurs som de står fjellstøtt på.

Med Wild North West, leverer gutta fra Sogndal sin niende skive. Musikken befinner seg fortsatt innen black metal med både rock og thrash ispedd. Det låter stort og stemningsfullt, noe som både tekst, cover og musikk understreker. Sjekk ut skiva på egen hånd, så kan dere heller lese om litt andre ting som grunnlegger, låtskriver og bassist Jarle “Hváll” Kvåle snakker om i det påfølgende. De som trodde at korona skulle stoppe Vreid, er herved motbevist, for det er spennende ting som skjer i Vreid sitt univers. Gled dere!

– Det har aldri vært så mye oppmerksomhet og intervjuer som denne gangen. (Jarle om interessen rundt skiva)

Etter en behørig positiv tilbakemelding rettet mot det nye produktet, lar vi Jarle få fortelle om hvordan det er med interessen rundt slippet. “Jeg er veldig glad for at det er så mye press på oss som det er nå. På grunn av korona, måtte vi flere ganger i fjor gjøre om på alle planer vi hadde, og til slutt tenkte vi bare “fuck it, vi jobber på med alt vi har”. Så 2020 gikk egentlig ganske fort, siden vi jobbet utrolig mye med både skiva og filmen som kommer. For tiden er vi dypt inne i promoperioden, og det har aldri vært så mye oppmerksomhet og intervjuer som denne gangen. Det er merkbart at folk liker plata, og det er en veldig god følelse å ha når man har brukt så mye tid, og lagt ned så mye arbeid, i skiva. Så feedbacken vi får viser at vi har truffet et eller annet som gjør at flere enn oss er veldig fornøyd med produktet. Det er klart dét er en deilig følelse.”

– Vi fant noen gamle opptak som jeg og Terje Bakken hadde laget, samt noen andre gamle Vreid-ting, som vi bestemte oss for å bruke. (Jarle om låtmaterialet)

Jarle kan også fortelle at oppskriften har vært rimelig den samme som før. “Vi har ikke gjort noe konkret annerledes, det er vel mer slik at albumet er et resultat av det vi har gått og kvernet på de siste 25 årene, og så har dette kulminert til det det er i dag. Men det har også gjennom prosessen skjedd en del “rare” ting som har preget plata. Vi fant noen gamle opptak som jeg og Terje (Bakken, Windir, død 2004) hadde laget, samt noen andre gamle Vreid-ting, som vi bestemte oss for å bruke. Når sånne pust fra fortiden dukker opp, så gjør jo det noe med helheten, og det setter definitivt i gang kreativiteten. Det gir ihvertfall meg en ekte form for inspirasjon. Utover det har jeg egentlig bare sittet og skrevet framover, selv om også det at vi begynte å lage en film samtidig som vi skrev skiva selvfølgelig påvirket det hele. Alt dette har ført til at WNW er en plate som vi har brukt ekstremt mye tid på,” forteller Jarle

– Så etter en stund sa jeg til plateselskapet at vi ikke bare skulle lage en musikkvideo, men åtte, og de skulle knyttes sammen til en stor og bred film! (Jarle om filmen som kommer)

Vi fortsetter med å spørre litt mer om filmen Jarle nevner. “Jeg har alltid vært glad i filmformatet, musikkvideoer og slikt. Det er mange musikkvideoer som har gitt meg mye opp gjennom årene, så takk og pris for Headbangers Ball og dets like. Dessverre har ikke musikkvideoer vært en prioritet for mange band, og plateselskapene gir jo også blanke i det, siden videoer involverer en del penger. Det har liksom vært det rådende mantraet den siste tiden, føler jeg. Etter at vi var godt i gang med skrivinga, begynte vi å jobbe med en produsent som heter Håvard Nesbø. Han var klar til å hoppe rett inn i det vi drev med, noe han også gjorde, og jeg fikk tidlig en veldig god vibb på det hele. Det ble aldri noe snakk om vi skulle leie firma og slikt, for Håvard jobbet knallhardt og ble på mange måter et ekstra medlem i bandet, en som hele tiden var til stede og laget galskap. Når ideer begynner å poppe opp, så glemmer man hva som er fornuftig, ikke sant? Så etter en stund sa jeg til plateselskapet at vi ikke bare skulle lage en musikkvideo, men åtte, og de skulle knyttes sammen til en stor og bred film! De reagerte selvsagt negativt, og lurte på hvem skal betale for dette. “Det skal dere drite i sa jeg,” ler Jarle. “Når du legger vekk alle tanker om fornuft, om hva som er rett og galt, og går inn i den kreative flotte galskapen, og får “feelingen” (noe man definitivt ikke alltid får), da er det deilig,” kommer det engasjert fra Jarle.

– Det var en surrealistisk ting å gjøre, å stå der på stølen, og vi ble helt overveldet over responsen, det må jeg virkelig si. (Jarle om konserten de gjorde på familiens heimstøl I Sogndal)

Apropos film, Vreid gjorde ganske stor ting i fjor også, på heimstølen til Jarle. Hvordan var det? “Nei, hva skal man si. Vi var vel litt som alle andre, til dels i sjokk og apatiske, verden hadde helt stoppet opp! Det var det, alle planene var rett i dass, liksom. Vi så jo at band begynte å streame konserter, men jeg hadde ikke helt trua på det. Vi ønsket å spille live, men hvis det ikke er folk på Rockefeller, hvorfor skal vi dra til Rockefeller? Kanskje vi heller skal gjøre noe hjemme, for det finnes jo ikke fetere plasser å spille enn hjemme hos oss, her i Sogndal. Vi hadde øvd for å spille konserter, og etter hvert bestemte vi oss for å gi det hele en helt annen setting. Dermed begynte vi å tenke på historikken til bandet. Vi tok inn noen gamle Windir-låter, og fikk blant annet med oss Vegard Bakken, bror til Terje, på låta Empty. Skal man først drive med musikk, må man nesten gi litt ekstra til publikum, og vise at man faktisk bryr seg. Det var en surrealistisk ting å gjøre, å stå der på stølen, og vi ble helt overveldet over responsen, det må jeg virkelig si.”

Terje og Windir har preget Vreid mye, og stølen de spilte på tilhører familien til Jarle. I tillegg ble altså Empty fremført med Terjes bror på vokal. Følelseslivet til gutta måtte vel bli preget av en slik kontekst? “Ja, spesielt da vi gjorde Empty så var det sterkt, det må jeg innrømme. Det er en låt vi ikke har spilt før, og det har kanskje vært av en grunn også. Det er på mange måter en unaturlig låt å trekke inn i en setting der du står live og prøver å hause opp til et klimaks. Men her var det en helt annen setting, og jeg er personlig veldig glad i låta. Jeg skrev i den i den mørkeste perioden i livet mitt, alt var bare drit egentlig. Og det å få framføre den var spesielt, selv om jeg føler at det var en bra ting å gjøre. Musikk og film, kunst generelt, handler stort sett om å formidle følelser, og hvis det bare blir sånn “lag en kul pakke for at det skal høres tøft ut”, da slutter jeg på dagen. Det er helt uinteressant! For meg handler det om noe personlig, å formidle noe man brenner for,” kommer det alvorstungt fra Jarle.

– Jo eldre man blir, jo mindre føler man seg i møte med naturen når man beveger seg der ute. (Jarles tanker om naturen)

Når vi først er inne på formidling, Vreid brøt en del med tekst-tematikken på Welcome Farewell (2013). Fokus gikk fra krigsuniverset over til natur og det mer eksistensielle. På hvilken måte videreføres dette, og i hvilken grad er det eksistensielle tilsnittet fortsatt en del av Vreid? “Tematikken kan fort endre seg siden jeg er lite begrensende i det jeg driver med. Får jeg en idé, kan plutselig alt dras over i en helt annen retning, og jeg er ikke redd for å dyrke den ideen hvis jeg kjenner at energien ligger der. Men det er klart, der vi befinner oss på de siste platene føles veldig hjemme. Vi har gjort mange plater til sammen, både med Vreid, Windir og Ulcus, og selv om man alltid er på søken etter å prøve nye ting, så bygger man seg en slags identitet langs veien. Det skapes en form for trygghet som ligger i bunnen av det man gjør. Og det vokser seg kanskje sterkere så lenge man holder på. Når det er sagt, håper jeg vi alltid har rom for litt galskap i det vi driver med. Det trengs jo. Vedrørende det eksistensielle tilsnittet rundt naturtematikk, så er det absolutt slik at det fortsatt er til stede. Jo eldre man blir, jo mindre føler man seg i møte med naturen når man beveger seg der ute. For egen del har jeg blitt mer og mer bevisst over hvor ubetydelig man egentlig er i den store sammenhengen. Disse tankene kan også føre til vanskeligheter hvis man spør seg selv “betyr ikke mitt liv noe i det store og hele?” Men i mitt hode er det slik at man har selv ansvar for det lille livet man har fått, og om man klarer å tilføre seg selv noen gleder, så må det være hovedmålet. Det handler kort sagt om å finne ting som gjør hverdagen mer lystbetont enn mørkebetont. Greier man å knekke den koden, og akseptere denne absurditeten i verden rundt seg, så tror jeg at det kan gjøre hverdagen litt bedre og enklere. Det gir mening i seg selv å forsone seg med dette. Kreftene rundt deg er enorme, og det vil alltid være ting som kommer i veien for det du vil gjøre, og da bør målet være å prøve å snu det. Den tematikken har alltid vært til stede hos oss, og jo eldre man blir jo mer fremtredende blir vel de tankene,” filosoferer Jarle.

Det er også liten tvil om at musikken og tekstene til Vreid har betydning for en del av fansen. Jarle utdyper. “Vi får mange personlige tilbakemeldinger, spesielt fra folk utenfor Norge. Faktisk utpeker amerikanere seg på det å være veldig gode på å sette ord på ting. Mesteparten av tilbakemeldingene kommer rett etter konserter. Vi liker å gå ut og hilse på publikum etter vi har spilt, og man merker at folk virkelig liker å gå i dybden av ting og diskutere. Det er fint å se at tankene våre når ut, at det vi gjør betyr mer for mange enn bare å høre på en god sang. Misforstå meg rett, det er hyggelig at folk kun digger musikken og har en god opplevelse, men det er alltid kjekt om det er flere nivåer rundt det å oppleve musikk”, sier Jarle, og fortsetter å si noe om hva det kan være som gjør den ekstreme musikken til hjelp i livet til mennesker som har det vanskelig. “Jeg tror det bor et lys og et mørke i alle mennesker, og balansen i livet handler i stor grad om å akseptere de mørke sidene, at de er der, uten å dyrke de. Jeg tror mørk og ekstrem musikk reflekterer de knaggene som bærer de vanskelige sidene i livet. Det har kanskje også noe med det å være disponibel for disse tingene, at ekstreme personligheter trekkes mot de mer ekstreme tingene.”

– Vi har blitt noen store rasshøl som er høye på oss selv! (Jarle fleiper om hvordan egoet påvirkes av suksess)

Hvordan er det så å stå på scenen og blir hyllet av tusenvis av mennesker? Jarle svarer med en latter og sier: “Vi har blitt noen store rasshøl som er høye på oss selv! Det må vel være lov å si at jeg setter enorm pris på det å få den feedbacken. De første årene, da vi begynte å spille sammen, var tanken om å spille i Oslo helt usannsynlig, og ihvertfall det å spille i andre land. Alle de greien der var helt utenkelig. Den tanken og følelsen er noe jeg tar med meg hver gang jeg går på scenen. Her står liksom vi og gauler ut våre greier, på dialekt eller hva det måtte være, og det er helt absurd å se at folk er så dedikerte og lidenskapelige til det vi driver med. Det er noe jeg alltid har satt pris på. Etter hvert som tiden går, og alderen siger på, så endrer ting seg også litt. Da vi var yngre var det litt mer sånn “nå skal vi sannelig vise dem”. Alt var en kamp liksom, og hvis noen ikke likte det vi gjorde, så skulle vi ihvertfall vise dem – ta dem liksom. Nå er det litt mer sånn at hvis folk ikke liker oss så er det greit, det er mange ting jeg heller ikke liker, og slik er det. Jeg føler vi kanskje er litt mer på lag med publikum nå enn tidligere. Jeg elsker den følelsen av å gå på scenen, og det er noe man savner ekstremt mye i denne tiden.”

Med tanke på hvor aktive Vreid har vært opp gjennom årene, spesielt på konsertfronten, skulle man tro at familiene til gutta har gått for lut og kaldt vann. Men den gang ei, her har medlemmene klart det kunststykket å kombinere disse elementene. “Nei, man kan nok ikke si at vi har forsaket mye som en følge av Vreid. Alle har vi familie, flere unger, dyr, og det er full rulle. Dette har vi prioritert hele veien. Vi var i midten av 20-årene da vi begynte å turnere for fullt, så vi hadde vel begynt å utvikle et snev av fornuft, noe som har gjort at alle på en eller annen måte har jobbet med andre ting i perioder. På grunn av at vi har andre ting i livet som står støtt, har vi aldri vært helt avhengige av bandet på noen slags måte. Jeg var tidlig ute med å si at Vreid er noe vi alltid skal gå til med overskudd, eller ihvertfall prøve. Jeg ville ikke at vi måtte spille for å overleve, eller at vi må holde på for at noen sier vi må gjøre det. For oss har fokuset vært på å balansere at Vreid skal være noe som vi har lyst til å gjøre. Det tror jeg har vært nøkkelen til at vi har klart å rulle videre og gjort dette i mange år uten større bruduljer.”

– Det unike for oss er at vi er barndomskompiser som har vokst opp sammen og beholdt vennskapet i snart 40 år. (Jarle om den gode stemningen innad i bandet)

Det vil si at det er en god stemning innad i bandet, både samarbeidsmessig og skrivemessig? “Ja, absolutt. Vi føler nok at vi har en unik greie innad i bandet. Vi har reist utrolig mye som band, og da deler man jo turnébuss og slikt, og folk har bemerket at de synes det ser ut som vi har det bra sammen. Det er ikke til å stikke under en stol at det finnes mange band der ute som kun møtes på scenen, og som ikke ønsker å tilbringe ett minutt sammen utover det . Det kan jeg på mange måter skjønne, men det unike for oss er at vi er barndomskompiser som har vokst opp sammen og beholdt vennskapet i snart 40 år. Det er en spesiell greie, så det er ikke bare en tilfeldig sammensetning av folk som har søkt om å bli med, vi var venner som startet et band. Derfor er det en utpreget forutsigbarhet innad i bandet, også når det gjelder roller. Det er veldig lite drama, noe som er utrolig digg å slippe. Det er klart at vi har hatt opp og nedturer som alle andre, sånn er jo livet, men jeg må si det er utrolig stabilt, og vi respekterer hverandre. I de periodene enkelte i bandet ikke har det like bra, prøver vi andre å ikke presse den personen for hardt, det løser mye av utfordringene.”

Med et slikt utgangspunkt, må jo selve skrivingen være en drøm! Men er det noen store endringer rundt hvordan musikken ble laget denne gangen? “Nei, det er nok som vanlig. Det er jeg som lager låtene, både tekster, konsept og musikk. Etter at jeg har sittet for meg selv i min egen lille verden, så legger jeg det fram for de andre. Først kobler Jørn (Holen, trommis) seg på, og vi setter oss ned og utarbeider arrangementet. Deretter blir det laget demoer, før Sture (Dingsøyr, vokal og gitar) kommer inn og begynner å jobbe med det intrikate gitar arbeidet og legger på alle “lagene”. Og slik fortsetter det, hele bandet kobler seg på og vi jobber sammen helt til produktet er ferdig. Men det har alltid vært veldig mye mitt prosjekt når det gjelder det kreative, siden jeg liker det best. De andre trives godt i rollene de har, og det er ingen som ønsker å skrive mer, men alle ønsker veldig å bidra på sin måte, og det gjør de. Vreid hadde aldri hørtes slik ut som vi gjør uten resten av bandet. De gjør uvurderlige ting med låtene. Det er slik det er.”

Vi skal ikke bruke mye tid på enkeltlåter, men det er to låter som skiller seg veldig ut fra resten av låtmaterialet på de to siste skivene, nemlig Hello Darkness fra Lifehunger og Dazed and Reduced fra Wild North West. Hvem står bak disse, og hva var greia her? “Det var meg det også. Det er mine små darlings. De skiller seg absolutt ut ja. Spesielt jeg og Jørn, men også hele bandet, er veldig glad i den gamle 70-tallsrocken, og har en veldig fascinasjon for den. Jeg inkorporerer alltid små elementer av dette på skivene våre. Faktisk så er det slik at nesten hver gang jeg starter på ny plate så tenker jeg at nå skal jeg sannelig lage mitt eget 70-talls rockeband og ferdig med det. Men det skjer jo aldri! Disse to låtene representerer vel disse sidene til meg. Spesielt Hello Darkness er en veldig annerledes låt som helt bevisst ble dyrket fram til den plata. Jeg følte at Lifehunger trengte et lite pusterom inne der så da passet den godt inn. Dazed and Confused skiller seg også ut, men er kanskje ikke så abstrakt som Hello Darkness og er mer knyttet sammen til resten av plata. Jeg er ihvertfall godt fornøyde med dem.”

Nå har jo denne journalisten holdt seg unna alkohol i mange år, men det må likevel spørres om det kommer noe nytt øl fra Vreid? “Ja, hvem hadde trodd at metal og øl skulle funke så godt sammen! Det der er Stian (Bakketeig, gitar) sin greie, det er han som er den store ølmesteren i bandet. Han har brygget øl så lenge jeg kan huske. Når vi først skulle begynne å lage øl ville vi gjøre det lokalt, så vi fikk med oss det lokale bryggeriet, og det er jo gøy. Stian reiser selv rundt på bryggeriet og lager ølet, så det er ikke noe bestillingsverk der bryggeriet lager sakene og så putter vi bare på vår label, det er faktisk brygget av Vreid. Det har vært en kjempesuksess, ihvertfall i Norge, siden det er vanskelig å selge øl i utlandet. Det har også vært en stor suksess for bryggeriet, så Vreidpilsen kommer til å fortsette, og nå jobber vi mot å lage et eget Wild North West-brygg som skal komme rundt albumslippet.” Undertegnede prøver å foreslå at de kunne laget en eplesaft, og blir møtt med en vennlig latter. “Eplesaft fra Vreid og Lerum, det hadde sannelig vært noe,” ler Jarle.

Det er ikke bare leskedrikker gutta fra Sogndal driver på med som en forlengelse av musikken. I starten av april kom den store overraskelsen at Vreid-logoen skal smykke fotballdraktene til Sogndal Fotball. Jarle kan fortelle at dette er den store barndomsdrømmen som endelig blir realisert. “Det var Sogndal Fotball som ville hylle Vreid. De er verdens mest rocka klubb! Å få Vreid-logoen på brystet til Sogndal Fotball sin drakt er en ære av de sjeldne. Denne Askeladden-klubben er hamret inn i hjerterøttene våre siden oppveksten. Dette er klubben som var hele barndommen og ungdommen vår, og det er med favorittlag som med favorittband, det er kjærlighet for livet. At Sogndal Fotball innlemmer Vreid på en slik måte i sin verden, viser den viljen, galskapen, fryktløsheten og stoltheten som har bygd denne klubben. Siden 1970-tallet har pionerer med enormt pågangsmot bygd en nasjonal toppklubb i denne vakre lille fjellbygda, og det er herlig å se at klubben fremdeles er preget av ledere, stab, spillere, samarbeidspartnere og publikum med lidenskap for klubben og hjemstedet sitt. Den evige underdogen som stadig utretter det naturstridige. Vi er enormt stolte over å få være med på reisen videre i svart og hvitt, ledet av vår barndomskammerat, og Sogndals legende, Eirik. Stao no pao!”

Vi begynner å se enden her, men er nødt til å innom temaet “anbefaling”. Kan Jarle anbefale oss et nytt ukjent ungt band som fortjener mer spalteplass. “Nå må jeg tenke meg om. De er jo ikke unge lenger, alle har vel kommet langt oppe i 30-årene, og de er i en helt annen verden enn det vi driver med, men LÜT, de må dere sjekke ut. De har absolutt klart å skape noe eget. De ble plukket ut til å spille på Summer Breeze, og det er moro å se band bryte med det helt typiske norske. Etterveksten av yngre band i dag er veldig preget av å enten være retro-rettet, hvor målet er at det skal høres akkurat ut som ting gjorde på 80-tallet, eller veldig typisk black metal, så jeg synes det er gøy når det kommer et band som prøver å dyrke en annen retning . Ikke mitt favorittband, men det står veldig respekt for at noen prøver å gå en annen vei.”

Nå har vi strengt tatt ikke snakket kjempemye om nyskiva, så det er vel rett og rimelig at Jarle får mulighet til å svare på om det er noe han hadde ønsket å få spørsmål om, før vi avlsutter. “Haha, ja det er sikkert masse! Nei, det er vel strengt tatt ikke det. Jeg synes egentlig det er fint å slippe å overforklare plata. Vi har jobbet så sykt mye med den, og da er det godt å snakke om litt andre ting. La folk sjekke den ut selv, og se om de finner noe å glede seg over, det er det beste. Så får vi håpe at det går an å begynne å spille konserter igjen, ihvertfall i litt mindre skala, i løpet av sensommer/høst. Nå er vi leie!” Og akkurat det kan vi lett si oss enige i! Vi takker for en trivelig prat, og ser frem til skive og film!

 

«Wild North West» er ute på Seasons of Mist 30. april! Vi har anmeldt den HER.

Vreid spilte en «sosialt distansert» konsert på Rockefeller i august. Les vår ameldelse HER.

 

Tekst: Lars Bremnes Ese
Foto: Promo, Terje Dokken (live), Håvard Nesbø/TV2