Dwaal/Golden Core @ Blå

Dwaal/Golden Core
Blå, Oslo
26.06.2020

 

Hva var bedre enn å endelig være på konsert igjen? Å være på konsert med to suverene band!

La oss først å fremst få det viktigste ut av verden: DU TULLETE SATAN, SÅ DIGG DET VAR Å VÆRE PÅ KONSERT IGJEN! Etter den lengste tørkeperioden på livefronten man har vært gjennom i voksen alder, hadde det vært fint å se et kobbel med gorillaer som spilte blokkfløyte, så lenge de sto på en scene og kalte det konsert. Men heldigvis ville det seg slik at det heller ble deilig tung metal som sto på agendaen.

Når Golden Core (9/10) står på scenen, dreier alt seg om musikken. Det er null staffasje, minimalt med kommunikasjon og totalt fritt for fjas. Med unntak av et par introer på tape, er det du får lyden av to personer som tør å la det være spartansk og nakent til tider og som ikke trenger noe annet enn mektige og suggerende låter. Settet deres er, naturlig nok, basert rundt fjorårets glimrende plate Fimbultýr, et album som i en normal verden burde ha vært Spellemann-nominert, og som demonstrerte en utvikling hos bandet av den typen de fleste andre band ville ha vært lykkelige over å oppleve over et strekk på adskillig flere utgivelser enn deres skarve to. Golden Core presterer det mesterstykket å kombinere det sakrale og stemningsfulle med det stygge og slemme, og leverer mektige låter som bygger seg opp til rene riff-monumenter. Og det er et realt testament til deres rå urkraft som duo at når de får inn en gjest på ekstra gitar,  klarer de å sette inn et såpass intenst ekstragir etterpå at de til og med låter enda heftigere når de atter står som duo på slutten av konserten.

Det skulle noe til å overgå det Golden Core leverte, men fra første tone var det tydelig at Dwaal (10/10) var rett band for den oppgaven. Med det glimrende andrealbumet Gospel of the Vile under beltet, og relativt nylig utvidet til sekstett, er det åpenbart at bandet har alle intensjoner om å legge Blå totalt i grus. Det er så tungt som det får blitt, men samtidig både sofistikert og komplekst, og med et deilig teppe av moog i bunn har de et nyansert og flott lydbilde som skiller dem fra de fleste andre band innenfor kategorien “doom/sludge/post-metal/whatever”, som de selv så betegnende beskriver det. I vokalist Bjørnar Kristiansen har de også en av landets mest solide frontfigurer, og det er en fryd å se hvordan både han og resten av bandet stortrives foran publikum. Med låter som starter rundt 6-minuttersmerket, er det relativt mye informasjon å motta, men det blir selvsagt ikke kjedelig et eneste sekund. Tvert imot, er det en dynamikk i materialet deres som gir nok pustepauser underveis til at den massive lydveggen de bygger aldri blir monoton eller ensformig.

Når konserten er over og vi vandrer tilbake ut i sommernatta, er det bare å konstatere at det er fint lite som er så herlig som å være på konsert. Måtte det bli mange flere slike framover, og gjerne med de bandene vi nettopp så på Blå!

 

Tekst: Espen Nørvåg Slapgård
Foto: Mathias Hemmingby

 

[espro-slider id=13894]