Jex Thoth
Blå, Oslo
11.09.2015

 

Etter en suveren konsert på Revolver i fjor, er Jex Thoth (8/10) endelig tilbake på en scene i Oslo. Overraskende nok er det kun et fåtall mennesker som har funnet veien til Blå i kveld, og lokalet er dessverre rimelig glissent. De som er der får derimot oppleve en konsert utenom det vanlige, med vokalist Jex’ intense opptreden og gåsehudfremkallende stemme.

Konserten åpner på samme vis som på deres siste utgivelse, med låta To Bury fra Blood Moon Rise. Den doompregede musikken høres enda seigere ut live, men det låter likevel massivt. Kudos til lydteknikeren som skrudde lyden akkurat passe høyt, men med et klart lydbilde der alle instrumentene kommer til sin rett.

Både teaterviteren og musikkelskeren i meg får sitt denne kvelden, med Jex Thoths nærmest rituelle og gestiske opptreden ledsaget av låter av en annen verden. Jex er med sine flagrende gevanter og stemmeprakt 2000-tallets svar på Stevie Nicks, og det er ikke noe å kimse av.

Midtveis i settet, under låta Ehjä, beveger Jex seg ut blant publikum med en diger kubbe med røkelse i den ene hånda og kniv i den andre. Hun tenner røkelsen og holder den over hodet før hun trekker seg tilbake til scenen. Røkelsen ligger tjukt i lokalet og skaper «digg jalla stemning» (Solem, 2010).

Vel oppe på scenen igjen setter bandet i gang med Son of Yule fra den selvtitulerte førsteskiva, og det er først her publikum virkelig begynner å våkne til liv. Et av høydepunktene for min del, sammen med Keep Your Weeds, Separated at Birth og Into a Sleep. Det jubles og applauderes høyt etter hver låt, og bandet går av og på scenen to ganger før det hele er ferdig.

En flott levert opptreden av Jex Thoth, men jeg skulle ønske jeg synes den var enda litt bedre, mer magisk og transcendent slik jeg opplevde forrige konserten på Revolver. Jeg savnet dessuten The Places You Walk og Warrior Woman på setlisten, men det blir mer for flisespikkeri å regne i denne sammenhengen.

 

Tekst: Mari Thune
Foto: Guro Torget