Holter – Vlad the Impaler: Dracula på krigsstien igjen

Vlad the Impaler
Holter
Frontiers Records

Med Vlad the Impaler (9/10) kompletterer Trond Holter den opprinnelige Dracula-storyen, drøye ti år etter unnfangelsen av prosjektet. En histore kan forelles på så mange vis, og dermed blir det ikke så underlig at Vlad… ser både fremover og bakover i historien.

Siden første album har Nils K. Rue tatt over vokalen etter Jørn Lande, og den sitter som støpt over hele albumet. Rue gjør sin greie her, uten å forsøke å være noen ny Jørn Lande og det funker helt fint. Man når kanskje ikke helt den samme intense nerven Lande traff på førsteskiva, men det er farlig nærme. Kvinnelig makker er også ny denne gang, idet Eva Iselin Erichsen tidligere tok over liverollen etter Jeanette Heidenstrøm og har blitt værende til albumet. Eva har en fortreffelig stemme og løfter den kvinnelige delen ytterligere. Hun formelig skinner på Under My Skin.

Musikalsk er vi i samme territorie som forrige gang – solid hardrock med god bredde, fra catchy hardrockere via rifftunge låter til de mer balladeaktige. Eksempelvis kunne godt åpningslåta Worlds of Fire blitt gjort med gamlebandet Wig Wam, fete Drums of Doom gir meg litt litt gammel Artch-Feeling i riffingen og partier i Without You har Candlemass-doom over seg. Den obligatoriske instrumentalen, her i form av tittelkuttet, sitter godt og spenner fra intens rifffing til shredding og smakfulle melodiske soli fra Trond samtidig som den også speiler temaer fra tidligere låter i prosjektet. Trådene fra førsteskiva samles også på avslutningskuttet Save Me part II, som også rommer en solo som går rett i sjela.

Oppsummeringsvis – et velskrevet verk, vel verdt den ekstra ventetiden (den skulle opprinnelig vært ute i februar). Man ser frem til å høre de to albumene vevd sammen i konsertform!

Jeg holdt Swing of Death-skiva som en av de beste utgivelse i 2016 og det er ingen tvil om at Vlad… kommer til å rangere høyt på lista fra i år.