Kadavar + Monolord
John Dee, Oslo
01.11.2018

 

Denne kvelden var viet seige riff, med henholdsvis svenske Monolord og tyske Kadavar. To band som hyppig har vært på besøk i hovedstaden. Et relativt folksomt John Dee var klare for å tas med i tidsmaskinen tilbake til 70-tallet…

Pojkarna i Monolord (8/10) åpnet det hele og slo fast umiddelbart at de ikke hadde kommet for å levere et middelmådig oppvarmingsshow. De som har kjennskap til bandet vet at de er et forrykende liveband, men også at de har et annerledes uttrykk enn sine tyske kompanjonger.

Det låt rett og slett grisefett og buksebeina blafret. Ikke nok med det, lyden var ikke bare sinnsykt fet, men også oppimot perfekt balansert. Og rent personlig foretrekker jeg å høre disse gutta live fremfor på plate. Det låter så uendelig mye bedre i levende live. Kall det gjerne sludge eller doom, åkkesom ga de en leksjon i god retrorock og det på sin sedvanlige måte.

De blytunge riffene traff rett i marg og bein. Etter stemningen å dømme gjaldt det også resten av de fremmøtte som hadde rukket å få somlet seg inn tidsnok på John Dee. De som ikke rakk det gikk definitivt glipp av en aldri så liten magisk seanse.

Etter en real oppvisning fra svenskene, og en pustepause for å komme til hektene, var det klart for Kadavar (7.5/10). Med fare for å virke i overkant subjektiv, ble det en bitteliten nedtur etter svenskenes massive oppvisning. Joda, Kadavar leverte varene men har ett noe mildere lydbilde og lefler mer med den psykedeliske delen av hard rocken, og det låt nesten spinkelt i forhold. Men etter noen låter og litt akklimatisering var det overhodet ingen tvil om at tyskerne også var i form.

Personlig var høydepunktet låta Black Sun fra deres selvtitulerte debutskive, men la oss heller ikke glemme Doomsday Machine fra den minst like sterke oppfølgerskiva, Abra Kadavar. Publikum var med fra første stund og ingen som helst tvil om at bandet har en dedikert fanskare her til lands. Ikke uten grunn, for tyskerne lever opp til sitt image som reinspikka kloninger fra 70-tallet.

Dyktig og gjennomført til fingerspissene, både kosmetisk, lyd- og spillemessig. Kort og godt et vel gjennomført sett med både gammelt og nytt materiale, men som sagt denne kvelden var det de svenske gjestene som stakk av med førstepremien, uten at det gjorde kvelden til noen skuffelse, snarere tvert imot.

 

Tekst: Pål J. Silihagen
Foto: Pål Bellis

 

[espro-slider id=12432]