Satyricon @ Brygga Kultursal, Halden

Satyricon + Mork
Brygga Kultursal, Halden
20.09.2018

 

Det er torsdag i Halden. Brygga Kultursal har invitert til metalfest, og ærlig talt er jeg spent på hvor mange som vil møte opp – selv om et av Norges største band står på scenen. Selv om det virker litt tynt i rekkene når dørene åpnes, så blir det hyggelig fullt med rundt 300 publikummere, som ser ut til å trives godt.

Før Satyricon går på scenen, spiller lokale MORK (8/10) for et lydhørt hjemmepublikum. Det er aldri lett å være forband for etablerte artister, ofte er det jo bare et nødvendig onde man må gjennom før de man egentlig har kommet for å høre, entrer scenen. Men selv om det ble litt tettere foran scenen når Satyricon gikk på, så var det nok mange som var her for å se MORK.

Det er lett å forstå hvorfor MORK har høstet mange lovord og er en stigende stjerne. De var samspilte og det var tydelig at de hadde spilt en del live i det siste, de framsto rutinerte men langt fra blaserte. Thomas Eriksen ledet bandet sitt med autoritet og hadde god kontakt med publikum. MORK spilte fra alle tre albumene de har gitt ut, og det låter old school black metal, og de ser slik ut også, med sminke og kandelabre. Det er grimt, mørkt og tøft. At de hadde med en kar på hardingfele (Freddy Holm, red. anm.), løftet opplevelsen og forankret musikken i det norske. Dette er et band som bør appellere til flere enn de som allerede er en del av black metal-menigheten.

Så var det tid for Satyricon (9/10). Om Mork framsto samspilt og rimelig rutinert, så er Satyricon en velsmurt maskin. Det er supertight og hard fra første til siste stund. Men så er dette en av de siste konsertene på turnéen som har vart i ett år, og bandet har eksistert en mannsalder. De jobber hardt på scenen, men det er tydelig at de kan dette, de er gode og vet det. Dessuten har de en lang diskografi å plukke låter fra, og det gjør de også denne kvelden, vi får en låt fra debuten og to fra Nemesis Divina. Så det er litt å glede seg over for de som har fulgt bandet fra start. Satyricon drar gjennom sytten låter fra sju forskjellige skiver.

Selv om jeg setter pris på å få høre noen gamle klassikere, så er jeg blant de som synes at senere Satyricon er bedre enn tidlig. Særlig synes jeg nyeste Deep calleth upon deep er en solid utgivelse som svinger bra, og de åpner konserten som de åpner nyskiva – med Midnight Serpent, og de spiller fire låter til derfra i løpet av kvelden. Det er hardt, tungt og tøft. Satyricon rocker klubbsceneformatet, sympatisk nok uten sminke. Det er fett å være på konsert med så bra lysshow, det er like intenst og suggererende som musikken.

Bandet er bra, låtvalget er bra, lyset er bra. Heldigvis er også lyden bra. Jeg flyttet meg rundt i salen, fra bak til foran, fra høyre til venstre, flere ganger under konserten. Uansett var lyden bra, men det kunne kanskje vært litt høyere. Konserten er tredelt, firedelt om man regner ekstranumrene som en egen del. Etter de fire første låtene, går bandet av scena, før de raskt kommer tilbake og spiller fem til, tar en liten pause igjen og så spiller de fem siste låtene før de tre ekstranumrene.

Ekstra trivelig, om det er riktig ord, er det jo at Satyr tar fram gitaren. Det blir en helstøpt og proff konsert, som jeg regner med at overbeviste de fleste i salen. Men det var tydelig at det var torsdag, og at black metal er den nye gubberocken. Wongraven skrøt av publikum og ville gjerne ha i gang en mosh pit, det ble noe halvhjerta møtt av salen. De fleste gubbene spratt unna og ga mer enn nok plass til de få som prøvde seg. Men til tross for dette, må man vel kunne si at han kommanderte både band og publikum gjennom rundt halvannen time overlegent show.

Tekst og foto: Stefan A. Sture

 

Dette spilte Mork:
Den lukkede porten
I sluket av myra
Hudbreiderens revir
Holdere av fortet
I hornenes bilde
Dype røtter

Dette spilte Satyricon:
Midnight Serpent
Our World, it Rumbles Tonight
Black Crow on a Tombstone
Deep Calleth Upon Deep
Ageless Northern Spirit
Repined Bastard Nation
Die by My Hand
Burial Rite
Now, Diabolical
To Your Brethern in the Dark
The Ghost of Rome
Walk the Path of Sorrow
Transcendental Requiem of Slaves
Mother North
The Pentagram Burns
Fuel For Hatred
K.I.N.G