Testament/Annihilator/Vader
Rockefeller, Oslo
15.03.2018
Det var duket for en thrash metal kveld av de sjeldne denne iskalde torsdagskvelden i Tigerstaden. Ingen ringere enn Testament og Annihilator stod klare for å pumpe øregangene til frosne metal-hoder fulle av deilig, rå thrash metal . Og om det var kaldt ute så ble det uten tvil hett innenfor Rockefellers vegger utover kvelden…
Det var ikke bare to av thrash metalens giganter som entret scenen denne kvelden. Vader (7/10) hang også med på lasset som support. Polakkene fikk boltre seg på scenen i knappe 30 minutter, dessverre foran et noget slunkent publikum, men Piotr Wiwczarek og hans soldater gjorde jobben og vel så det. Det er litt merkelig at dette bandet ikke har blitt et større navn enn det er, med en rekke sterke utgivelser helt siden debuten The Ultimate Incantation i ‘92 og fram til i dag. Uansett så ble det en god oppvarmingsøkt, og de fikk forhåpentligvis noen nye og velfortjente fans etter sin korte, men effektive opptreden.
Så var det klart for et gjensyn med Canadas store sønn, Jeff Waters og hans hjertebarn Annihilator (7,5/10), Canadas ubestridte og mest suksessrike thrash-band gjennom tidene. Den karismatiske gitarvirtuosen var i strålende humør bak mikrofonstativet. Dessverre er det sistnevnte faktor som trekker ned helhetsinntrykket fra å være glimrende til å bli joda, dette svingte jo bra. Waters er en eminent gitarist, men ikke vokalist. Smak og behag, men det fungerte langt bedre med Dave Padden som vokalist og rytmegitarist.
Det til tross, så var det ingenting å si på innsatsen til Waters og kompanjongene hans. Her var det fullt øs og spilleglede fra samtlige, og vi fikk heldigvis/selvfølgelig høre Alison in Hell og W.T.Y.D. Dessverre inneholdt ikke det korte settet (sju låter) en eneste låt fra Never, Neverland. Det var trist som faen. Så gjenstår det også å se om Jeff overlater mikrofonen til noen andre, og at han ved neste anledning stiller med full settliste her til lands. Det er lov å håpe.
Indrefileten denne kvelden var selvfølgelig Testament (8,5/10). Og et av thrash metalens viktigste og største band skuffet definitivt ikke. Gigantene viste rett og slett klasse, og det var fint lite å sette fingeren på. Lyden var formidabel, sceneriggen rå og bandbesetningen i kanonslag. Publikum var også utvilsomt med på notene helt fra første låt, Brotherhood of the Snake, til siste åndedrag på settlista, Disciples of the Watch. Vi fikk servert en rekke både gamle og nye klassikere, som Electric Crown, Souls of Black, New Order, Practice What You Preach, More Than Meets the Eye og Rise Up for å nevne noen.
Med andre ord ingen grunn til å gråte over settlista, annet enn gledestårer. Det er nærmest uhøflig å trekke frem enkeltpersoner i Testament, for kollektivet er så sammensveiset og dynamisk i all sin prakt, men foruten sjarmøren, Chuck Billy, så fortjener Gene Hoglan litt ekstra honnør der han dunket løs på trommene så det gnistret, og stortrommene hørtes ut som en flokk trampende vårkåte bisonokser på prærien. Makan til trøkk og teknisk perfeksjon skal du lete lenge etter.
Alex Skolnick er et kapittel for seg selv. En komplett gitarist som innehar alt, rett og slett. Eric Peterson og Steve Di Giorgio er vel så viktige brikker og like presise som sveitsiske urverk. Testament oppleves som alt annet enn et mett band. De er spillesugne, gir av seg selv, kommuniserer med publikum alle som en, og viste kort og godt at de er et av historiens beste og største metal band.
Ingen anmeldelse kan inneholde bare positive momenter, så enkelte får ha meg unnskyldt, men solopartiene til de respektive var unødvendige. Mulig det var nødvendig så de fikk seg en pust i bakken, men det hadde vært langt bedre med to-tre låter ekstra, for eksempel Trial By Fire og The Haunting. Mye vil som kjent ha mer, og ca. 105 minutter med Testament opplevdes som en altfor kort og våt drøm. Gledelig da at bandet jobber med ny skive og at en påfølgende turné kan forventes.
Testament anno 2018 låter vitalt som aldri før, i motsetning til enkelte andre innen genren som ikke trenger å nevnes ved navn, men som snart fyller en messehall rett utenfor Oslo og suger hesteballe. Da er det sagt og alle er skjønt enige om at Testament er “the real deal”. Det beviste de på Rockefeller 15.03.2018.
Tekst: Pål J. Silihagen
Foto: Kenneth Sporsheim & Terje Dokken
[espro-slider id=11072]