Fu Manchu @ Rockefeller

Fu Manchu + Malossi
Rockefeller, Oslo
07.03.2018

 

Så var det igjen klart for en real dose feite riff og fuzz-wah fra Orange Countys store sønner, Fu Manchu. Fjernt fra Californias solfylte kyst var stoner-legendene mer enn klare for å tine opp småfrosne vikinger med både gamle slagere og nye låter fra deres siste album, Clone of the Universe.

Men først ut denne kvelden kom en aldri så hyggelig overraskelse fra Hedmarks mørke skoger, nemlig Malossi (7,5/10). Med ett bein i stoner rock og det andre i hard rocken leverte hedmarkingene et forrykende oppvarmingssett. Joda, vi har mange band innen disse to genrene, men hedmarkingene har et ess i ermet, nemlig norske tekster på klingende Solør-dialekt. Det var nok et smart trekk å begynne å synge på norsk, og hvor teit det enn kan høres ut så funker Solør-dialekt som bare f… sammen med tunge, seige riff.

Bandet var også tight som ei badehette, og med et herlig driv pumpet de løs på de fremmøtte som om det var dagligdags å stå på Rockefeller og varme opp for Fu Manchu. Kort og godt imponerende saker fra de selverklærte yre oksene som er oppfostret på hjemmebrent og motorolje. Og som premieoksen bak mikrofonstativet proklamerte, kommer det nytt album i april. Det kan være vel verdt å sjekke ut.

Etter en sterk oppvarmingsøkt var det endelig klart for fuzz-bonanza med Fu Manchu (9/10). Og for en oppvisning det skulle bli. Her snakker vi om et band som til tross for utallige år på veien fortsatt er sultne som ulver. Fra Bob Balch sitt første anslag på sin trofaste Reverend var det konstant bakoversveis og ikke et hårstrå (for de som har) kunne stå imot en lyd feitere enn fløte. Glem «Wall of Death», her var det «Wall of Fuzz»! Lyden var upåklagelig og det var en nærmest orgasmisk opplevelse for trommehinnene. Dynamikken i dette bandet er så til de grader magisk at det bare må oppleves. Det spiller ingen som helst rolle at det knapt veksles et ord til publikum. Det kan både ses og høres at de gir alt. Alltid.

Vi fikk servert en god blanding av gamle slagere og nye låter fra det strålende siste albumet Clone of the Universe. Det er selvfølgelig vanskelig å overgå monsterlåtene Hell On Wheels, Mongoose, California Crossing og Saturn III for å nevne noen, men II Mostro Atomico fra siste skiva var en fantastisk opplevelse. Den lengste låta de noen gang har komponert, og samtlige minutter er en pur nytelse, både i fysisk format og uten tvil live. Her får bandet vist seg fra alle sine sider, og det er tydelig at Fu Manchu også trenger nytt materiale i settlista  for å yte helt optimalt.

Som de fleste sikkert har skjønt, var dette nok en minnerik opplevelse med de ubestridte stoner-kongene fra California. Scott Hill & co ga oss nok en maktdemonstrasjon på en norsk scene, og det var også gledelig at de denne gangen fikk spille for et større publikum etter at konserten ble flyttet fra bøttekottet i kjelleren, John Dee. Stemningen var som vanlig på en Fu Manchu-konsert formidabel. Det skulle bare mangle.

Det er uansett bare å glede seg til neste gang de kommer på besøk, både for de som var til stede denne onsdagen og de som eventuelt gikk glipp av begivenheten, for Fu Manchu er virkelig et band verdt å oppleve live, og et band man vil se om og om igjen. Jeg sier bare; FUZZ-WAH forever!

 

Tekst: Pål J. Silihagen
Foto: Pål Bellis