Accept @ Rockefeller

Accept
Rockefeller, Oslo
12.02.2018

 

Det tyske kraftverket Accept var endelig tilbake i Tigerstaden. Og heldigvis var de denne gangen kveldens hovedattraksjon. Bakgrunnshistorien til Accept bør være et kjent kapittel for de fleste, så vi skal ikke gå rundt grøten. Med en settliste på hele 22 låter og med et band i kanonform skulle dette bli en kveld som ikke vil gå i glemmeboken med det første.

Til tonene av Die By the Sword marsjerte Accept (9,5/10) inn på scenen og dro i gang et særs høylytt show som antagelig fortsatt gjaller mellom Rockefeller sine vegger. Det hørtes rett og slett ut som et dusin brunstige grizzlybjørner da Wolf Hoffmann dro i gang med riffene sine. Hoffmann tok umiddelbart kontrollen over både scene og publikum og var som vanlig festens midtpunkt.

Men la oss ikke glemme resten av kraftverket, og ikke minst Peter Baltes på bass som i likhet med Hoffmann er eneste gjenværende fra originalbesetningen. Baltes er definisjonen på power-bassist, og beviste at det enkle ofte er det beste. Når lyden på Rockefeller i tillegg spiller på lag, da blir det tett opp mot en seksuell nytelse å bli massert i øregangene av klassikere som Restless and Wild, Breaker, Princess of the Dawn, Midnight Mover og Fast As a Shark. For ikke å snakke om Metal Heart og Balls to the Wall som nesten førte til at undertegnedes edlere deler reiste seg i giv akt. Nok om det.

Vi fikk servert et godt knippe av nyere låter også, og hele fem låter fra siste albumet Rise Of Chaos. En bra skive uten tvil, men låtene fikk en ny dimensjon live. Det låt rett og slett grisefett, hvor spesielt No Regrets og Analog Man utmerket seg. Høydepunktet blant det nyere materialet kom derimot med Shadow Soldiers («remake» av Head Over Heels..) fra Stalingrad. Rett og slett umulig å ikke få klump i halsen av Wolf Hoffmann sitt eminente gitarspill. For ikke å snakke om teksten og det majestetiske refrenget. Ord blir fattige.

Stemningen var upåklagelig, og æren tilfaller et band som foruten å levere fjellstøtt også til de grader gir av seg selv. Det virker overhodet ikke påtatt når Hoffmann & co smiler og kommer med publikumsfrierier. Det kommer fra hjertet og viser sann spilleglede. En kar som fortjener litt ekstra honnør er mannen med trommestikkene, Christopher Williams, som briljerte med trøkk, teknikk, presisjon, koringer og show. Han er trommeslager med stor T! Men det er selvfølgelig kollektivet Accept som er viktigst, og dagens besetning innehar en perfekt dynamikk. Accept er et velsmurt fandenivoldsk maskineri som valser over det meste som kan krype og gå av liveband som en ubarmhjertig stridsvogn.

Sjelden har jeg vært tilskuer til en slik maktdemonstrasjon fra scenekanten. Superlativene fortjener å henge løst etter en slik begivenhet. Stemningen blant de fremmøtte på Rockefeller var uten å overdrive nærmest ekstatisk. To timer føltes som to minutter. Det eneste skåret i gleden var at det ikke var fullstappet for anledningen. Så til de av dere som liker ekte metal, men ikke var til stede denne kvelden, pell dere på Accept neste gang de besøker Norge. Eller så kommer Wolf Hoffmann og tar ballene dine!

 

Tekst: Pål J. Silihagen
Foto: Kenneth Sporshein & Terje Dokken

 

[espro-slider id=10974]

 

Accept Setlist Rockefeller Music Hall, Oslo, Norway 2018, The Rise of Chaos