Steel Panther
Sentrum Scene, Oslo
01.02.2018
Rockerne fra LA har vakt nesten like stor oppmerksomhet for sine ville opptredener som for selve musikken. Nå er de tilbake til glede for en stappfull Sentrum Scene.
Bland sammen hårspray (nok til å ødelegge ozonlaget en gang for alle), tights med dyreprint, en god dose stereotypi og Sunset Blvd. anno ’88, og du får bandet Steel Panther: En parodi på 80-tallets hårmetall som er like ironisk som den er seriøs. Denne setningen oppsummerer ganske nøyaktig hva Steel Panther (8/10) er og gjør.
Jeg fikk ikke med meg om konserten solgte ut eller ei, men det var i alle fall trangt om plassen på Sentrum Scene i kveld. Folk ikledd neontights, svære parykker og annet glam-tilbehør – såkalte ”Fanthers” – var selvfølgelig også å se her denne gangen.
En settliste fylt med titler som Asian Hooker, Gloryhole og Goin’ in the Backdoor kan få en til å rynke litt på nesa, men musikalsk sett er dette sykt tight, og Michael Starr sin stemme er på topp gjennom hele gigen. Bandet er i storform, og til tross for tekstene, er låter som Eyes of a Panther allsangvennlige og gjør 80-tallets gamle helter grønne av misunnelse.
Etter et par låter prøver bassisten seg på litt norsk og forteller at han ”elsker Norge” fordi damene her er lette på tråden. Etter denne påstanden takker han pent for at publikum valgte å gjeste konserten deres, til tross for at Arch Enemy spilte samtidig like rundt hjørnet. Deretter blir det dessverre en altfor lang seanse med komikk før de begynner å spille igjen. Så var det på tide med gitarsolo, og den utfører Satchel med glans!
Senere blir en jente tatt opp på scenen og får sitte på en krakk midt i blant bandet mens de fremfører Weenie Ride. Til alle sin overraskelse synger hun ivrig med og kan teksten på hele låta. Så kommer vi til 17 Girls in a Row, hvor de 17 mest lær- og nettingkledde jentenei lokalet blir tatt opp på scenen for å, tja…danse? De holder strippeklubb-vibbene gående et par låter til før de blir eskortert ned igjen fra scenen.
Når Steel Panther spiller 15 låter i løpet av over to timer, er det klart at det blir rom for tull og moro, men det ble i overkant mange oppfordringer om å vise frem brystpartiet, for å si det mildt. Mange hadde nok forlatt Sentrum Scene denne torsdagen om de ikke var kjent med hypen deres, men det så heldigvis ut som folk visste at det måtte tas med en liten (stor?) klype salt.
Tekst: Monique Mesquita
Foto: Terje Dokken