TNT
Rockefeller, Oslo
12.01.2018

 

Det er ganske nøyaktig ett år siden sist TNT stod på scenen på Rockefeller. Men denne gangen var det uten Tony Harnell. Her er vår oppsummering av konserten.

Sagaen om flaggskipet TNT (6/10) synes å fortsette inn i det uendelige, og med en overhengende fare for å bli en fullstendig farse om Tony Harnell skulle gjøre nok et comeback. Det eneste som er sikkert er at denne kvelden var det spanjolen Baol Bardot Bulsara som stilte med pipene sine. Debuten fikk han som kjent i Oslo Spektrum da TNT varmet opp for Scorpions i november, og snakk om å måtte gå planken. Det store spenningsmomentet denne kvelden var om den spanske sjørøveren ville klare å holde hodet over vannet. Med et forventningsnivå på lik linje som en pølseselger i Mekka, lå det meste til rette for å bli positivt overrasket denne kvelden.

Kvelden startet forholdsvis lovende med As Far As The Eye Can See til tross for en noe svingende vokalprestasjon. Og det var kveldens store akilleshæl. Harnell sin stemme spenner over fire oktaver, og Bulsara er ikke nærheten. Selv om han åpenbart har en bra stemme. Det skal godt gjøres å hoppe etter Harnell, men det er nettopp det fansen forventer og betaler for å oppleve. Selv om Harnell i sannhetens navn helt klart har sine beste år bak seg og gjentatte ganger har skuffet live. Men de som har opplevd han live på en god dag vet hvor lista ligger. Den ligger høyt.

Enkelte av låtene ble rett og slett en lidelse, og verst måtte det være for mannen i sentrum, Bulsara. Etter å ha startet flere av låtene lovende, ramlet det hele sammen som et korthus i orkan utover i låtene. Verst var Forever Shine On og Everyone’s A Star, som er av de mest krevende TNT-låtene vokalmessig. Det positive var at spanjolen ufortrødent kjørte på med det han hadde og faktisk virket ganske så trygg i sin rolle på scenekanten. Det er godt mulig at et par år med hyppige konserter og øvinger vil hjelpe noe. Selv om jeg har mine tvil.

Settlista inneholdt ikke de store overraskelsene, og det var nok like greit. Dette var ikke anledningen for store krumspring. Det tok sin tid før stemningen virkelig tok seg opp, og det var selvfølgelig ingen tilfeldighet at Seven Seas og 10,000 Lovers (In One) avsluttet det hele.

Kvelden ble ikke fullstendig helsvart som mange kanskje hadde fryktet, og den inneholdt noen lyspunkter, selv om det ikke akkurat sprutet av TNT denne fredagen. Lyden var så og si upåklagelig (bortsett fra vokalen i perioder). Tekrø leverte som sedvanlig fjellstøtt, og var nesten alene verdt turen. Diesel Dahl henger fortsatt med i svingene på sitt vis, og det låt TNT i perioder selv med en fortsatt famlende spanjol i sentrum for begivenheten. Så gjenstår det å se om Harnell gjør comeback. Noe som ikke vil overraske noen. Men inntil da får vi håpe at Bulsara blir varmere i trøya – og ikke minst stemmebåndene. Baller har han utvilsomt nok av….

 

Tekst: Pål J. Silihagen
Foto: Kenneth Sporsheim