Kategoriarkiv: Nyheter

Høstsabbat 2022 – Lørdag

Høstsabbat 2022
Kulturkirken Jakob, Oslo
8. oktober, 2022

 

Høstsabbat dag 2 byr på enda mer moro!

På Høstsabbats andre dag er vi på plass noe tidligere enn fredagen, og finner veien ned i Krypten lenge før ettermiddagen er i nærheten av å kunne kalles kveld, i akkurat passe god tid før Bismarck (9/10) tar plass på denne intime scenen. Bandets atmosfæriske, rifftunge, seige og groovy doom metal viser seg å være akkurat hva vi trenger der og da, noe glisene og den allmenne gynging hos publikum tydelig bærer bud om. De lener seg selvsagt tungt (ordspill selvsagt tilsiktet) på den så langt siste skiva Oneiromancer, men ettersom bandet tidligere samme dag signerte platekontrakt med Majestic Mountain Records tillater de seg å feire dette med en verdenspremiere på den splitter nye låta Skyfather. Innen bandet har takket for seg, er vi atter varmet opp og i perlehumør.

Etter en kunstpause er vi definitivt klare for det bandet som nok skiller seg mest ut denne kvelden, og som muligens fremmedgjør enkelte av de som ikke er komfortable med kunstneriske eller lettere avantgardistiske elementer i rocken sin. Årabrot (9,5/10) slapp et av fjorårets beste norske album, Norwegian Gothic, og de fleste låtene i kveld er hentet derfra. De åpner dog med det særdeles slagkraftige tittelsporet fra 2016-albumet The Gospel, og det er tidlig klart at vokalist Kjetil Nernes har intensjoner om å benytte anledningen til å virkelig agere southern gothic-predikant når han tross alt først står der i kjerka. Og om han er den perfekte frontmann, med aftenens største hatt og større låter, er kona Karin Park ved hans side uten snev av tvil den perfekte frontkvinne der hun formelig maner lyd ut av synthene sine mens hun leverer vokal, danser og gjør hva hun kan for å stirre publikum i senk. Godbiter som Carnival of Love og Kinks of the Heart evner å både skape transe og danseglede, og når de avslutter med den mektige Hailstones for Rain er det bare å gi dem et Halleluja i ren lovprisning før vi går ned i kjelleren igjen for siste gang denne helga!

Irske Slomatics (6/10) har holdt det gående i hele 18 år nå, og dette er deres andre besøk på Høstsabbat (første var i 2016). 6 fullengdere og en hel bråta med splitter har de rukket å gi ut, uten at denne anmelder aner en pøkk om hva som ble spilt i kjelleren lørdag kveld. Samma det – denne bulldoseren av et band serverer blytung sludge som treffer der der den skal. Særlig når det er i ei potetkjeller vi befinner oss, blir pakka passe konsentrert. En massiv knyttneve rett i mage og hjerte – og gutta lyser av spilleglede. Når lyden har begrensa kubikkcentimetere å flyte utover blir også lyden deretter – dvs veldig, veldig høy. Såpass høy at det blir litt for vondt, og gul skumplast i øret er påkrevd. Noe som er litt, eh, døvt. For å nevne et eksempel så hadde det ikke vært feil å oppleve bandet fremføre skiva Future Echo Returns i sin helhet i veltilpassa fasiliteter. Denne gangen ble det litt for mye dampveivals. #denfølelsen

Alt godt må som kjent ta slutt, og en god festival bør avsluttes med fyrverkeri. Og dette innfrir Høstsabbat til gagns med siste band ut, for er det noen som vet å levere den virkelig gode stemningen og det fullkomne groovet, er det våre svenske venner i Graveyard (10/10). Det er alltid en fryd å se dette bandet, men denne kvelden kan det virke som at de selv er innstilt på å levere det gode gamle “lille ekstra”, noe som kan skyldes hvor lenge det er siden sist de spilte i Oslo, det kicket alle band må få av å stå på den åpenbart magi-inspirerende scenen i Kulturkirka eller den vanvittige stemningen som var til å ta og føle på da de sparket i gang konserten med Goliath fra Lights Out. Sannsynligvis en kombinasjon av alt dette, og sikkert mer. Settet består av en ypperlig mix av låter fra geniale Hisingen Blues og den så langt nyeste skiva Peace, ispedd noen godbiter fra Lights Out, og det er akkurat slik vi vil ha det. Når de forlater scenen etter det guddommelige tospannet Ain’t Fit to Live Here og The Siren er det en særdeles fornøyd folkemengde som renner ut i natta og allerede gleder seg til Høstsabbat 2023…

Ord: Espen Rock Nørvåg Slapgård & Helene Landmark
Bilder: Pål Bellis

 

[espro-slider id=16590]

 

 

Vreid & Audrey Horne på Norgesturné!

Vreid & Audrey Horne på Norgesturné Høsten 2022

To av Norges mest hardtslående hardrock- og metal band slår seg sammen til en knyttneve av en turnepakke under tittelen «The Devil’s Bell in the Wild North West»!

Sogndølene i Vreid har reist Sognametal-flagget siden tidlig 90-tall og turnert verden rundt med nærmere 600 konserter i 25 land. I 2021 slapp de sitt magnum opus Wild North West i form av et massivt album og egen film som høstet enorme kritikker verden rundt. I 2022 herjer de festivaler som Hellfest, Copenhell, Karmøygeddon og Inferno med sitt spektakulære sceneshow, og til høsten skal de bergta de norske scenene igjen med sin unike blanding av klassisk hardrock & black metal.

Audrey Horne har siden bandet ble grunnlagt i 2002 etablert seg som et av landets fremste leverandører av hardtslående klassisk hardrock. Deres siste plate, Devil’s Bell, har fått strålende kritikker over hele kloden og klatret helt til en imponerende 19. plass på de offisielle Tyske albumlistene. Det er ikke «bare-bare» i et av verdens største musikkmarkeder. Liker du band som Thin Lizzy, Alice In Chains, Ozzy Osbourne og Iron Maiden, er sjansen overhengende for at du vil digge Audrey Horne. Ikke minst er kvintetten et fyrverkeri live!

 

14.10:  Bergen – USF Verftet  (Kjøp billetter HER)
15.10:  Karmøy – Ovenpaa  (Kjøp billetter HER)
21.10:  Trondheim – Verkstedhallen  (Kjøp billetter HER)
27.10:  Ålesund – Terminalen  (Kjøp billetter HER)
28.10:  Røros – Storstuggu  (Kjøp billetter HER)
29.10:  Oslo – Vulkan  (Kjøp billetter HER)
11.11:  Sogndal – Meieriet  (Kjøp billetter HER)

 

 

 

Låtpremiere! She Said Destroy – Not Only Bridges

 

She Said Destroy er en unik rusten jernblomst i den norske metalfloraen. Siden de startet i dagens form i 2003, har bandet båret sammenligninger med band som Dillinger Escape Plan, Converge, Today is the Day og Cult of Luna med hevet hode, men trass i mange lovord har de aldri holdt noen ekstremt høy profil, og like gjerne forsvunnet under jorden mellom utgivelser. Etter bandets andre album, This City Speaks in Tongues, tok det 4 år før vi hørte noe fra dem igjen, og da vad det med den suverene og særdeles ambisiøse EP’en Bleeding Fiction, som bestod av ett enkelt 27 minutter langt spor! Dette var tilbake i 2012, og siden da har det vært totalt stille. I mellomtiden har vokalist Anders UGMOD holdt seg travel med dobbelt Spellemann-nominerte Beaten to Death,som underveis har sluppet hele 5 utgivelser, men nå er det altså endelig dags for ny musikk med selveste She Said Destroy!

Senere i år kommer den etterlengtede tredjeskiva, Succession, og for en måneds tid siden droppa de tittelsporet på alle strømmetjenester. Den godt over åtte minutter lange låta overrasket mange med sin kombinasjon av atmosfæriske toner og et intenst øs av en annen verden, og nå kommer andre smakebit fra skiva i form av låta Not Only Bridges, som er et relativt annerledes beist. Her er det ingen eteriske fløyelsputer for ørene, men et beintight driv og en energi som får rett i strupen på deg! Bandet selv beskriver låta slik: «Dette er et stykke musikk drevet av frustrasjon og sorg over det åpenbart fatale utfallet vår kortsiktige, egoistiske og pengedrevne livsførsel har for alt og alle. Markedet rår, ingenting består. Her viser bandet frem sin kjærlighet til d-beat-drevet hardcore punk. Musikken er bygget opp rundt et tema som lå til modning på riffloftet i femten år og resten av musikken ble skrevet i studio.»

Låta slippes for allmennheten 4. juni, men du kan allerede nå høre den HER!

 

facebook.com/shesaiddestroynorway  |  shesaiddestroynorway.bandcamp.com

 

Låtpremiere! Xeper – Of Purity and Death

Gorgoroth-bassisten slipper nytt album med norske black metal-helter på laget!

Xeper ble dannet i Treviso, Italia av gitarist Guh.Lu, med bakgrunn fra band som Throne of Katarsis, Setherial og Impiety, i tillegg til at han siden 2012 har vært bassist i selveste Gorgoroth. Bandet slipper nå sitt fjerde album, Ad Numen Satanae, via eminente Soulseller Records, og på denne skiva har italienerne fått med seg eminente musikere som Blasphemer (Mayhem, Aura Noir, Vltimas) og V. Einride (Whoredom Rife)! Det låter monumentalt, episk og ondskapsfullt, og det er bare å nyte dette beistet av en låt, Of Purity and Death, som har premiere i dag! Albumet slippes 26. februar.

 

Xeper på Facebook

 

Låtpremiere! Inflabitan – Children of The Damned

Norsk undergrunnshelt albumdebuterer etter 28 år!

Inflabitan ble startet allerede i 1993, som et enmannsband oppkalt etter multiinstrumentalist/vokalist Sigmund «Inflabitan» Hansen med bakgrunn fra Strid og DHG. Etter to demoer i 1993 og ’94 ble det stille lenge (med unntak av samlingen Wanderer of Grief fra 2010, som inneholdt låtene fra disse demoene pluss to demoinnspillinger fra 1995 med Aggressor fra Aura Noir, DHG, Ved Buens Ende mm), men nå kommer endelig debutalbumet Intrinsic! Som tidligere, trakterer Inflabitan selv alt av gitarer, bass og vokal, mens trommis på Intrinsic er ingen ringere enn AntiChristian fra bl.a. Tsjuder, Beaten to Death og Cumshots. Resultatet er 10 låter med total overkjøring i form av en herlig kombinasjon av thrash, death og black metal.

Albumet slippes 26. februar, og her er en smakebit derfra, i form av det tunge, dystre og mektige eposet Children of the Damned.

 

Inflabitan på Facebook 

 

Videopremiere med Spellemann-nominerte Beaten to Death!

 

Videopremiere med Spellemann-nominerte Beaten to Death!

Norges eneste grindcoreband, Beaten to Death, mottok fredag sin andre Spellemann-nominasjon for bandets femte album, Laat maar, ik verhuis naar het bois, og i den anledning har de vært så elskverdige å la oss eksklusivt få dele denne videoen fra innspillingen av skiva. Dette et GoPro-opptak av take’et av låta Melankolske Oppstøt som slapp gjennom nåløyet og ble med på skiva. Bandet spiller alltid inn alle instrumentene live i studio. Lyden på videoen er en miks av lyd fra skiva og kameralyden for å gi et bilde av den fete klangen i innspillingsrommet. Låta handler om å være en sutrekopp.

Skiva er stadig tilgjengelig på vinyl i et knippe bra platesjapper eller delt opp over fire digitale EP’er på bandets bandcampside. På øvrige strømmetjenester er kun 2 av 4 EP’er tilgjengelige. Den tredje i rekka blir sluppet i disse kanalene førstkommende fredag.

 

Beaten To Death  Facebook  |  Bandcamp  

 

KISS @ Sweden Rock Festival

KISS
Sweden Rock Festival, Sölvesborg
07.06.2019

 

Siste band ut på Sweden Rocks hovedscene fredag var Norgesaktuelle KISS, og med seg i de 19 semitrailerne sine, hadde de det de på forhånd hadde lovet at skulle være deres største show noensinne.

De aldrende herrene Simmons og Stanley, med sine hakket yngre kumpaner Singer og Thayer, er ute på sin End of the Road-turné, og etter å ha rasket over store deler av USA i våres, er altså turen nå kommet til Europa. 45 år etter starten er KISS (8/10) nå altså ute på siste reis. Endelig vil noen si, faktisk også noen av fansen, som har sterke meninger om både medlemmer, sminke, settlister, stemmebruk, osv. For det skal bandet ha; det er få, om noen, som har så dedikerte fans som KISS har! Og det er vel kanskje en ting som utenforstående ikke forstår helt, hvordan det går an å bli så opphengt i og detaljfiksert på ett band. Den minste lille ting om bandet som kan diskuteres har nemlig enten blitt gjort det, eller vil bli det, og som en av disse die-hard fansene, så føler jeg egentlig ikke noe behov for å forklare meg i det hele tatt. Enten skjønner du det, ellers så gjør du det ikke. Så for at de som ikke er like skrudde i hodet som meg skal få noe ut av mine skriblerier, skal jeg forsøke å avstå fra å dra opp for mange av disse diskusjonstemaene her.

Settlisten bød ikke på de store overraskelsene, og det i seg selv var vel heller ingen overraskelse, all den tid det altså er snakk om en avskjedsturné. Det hele begynte med Detroit Rock City. Mens det velkjente åpingsriffet gikk et par ekstra runder for at de tre i front skulle kunne bli senket ned til scenegulvet på hver sin podd, fikk publikum også for første gang se den storslagne produksjonen bandet har med seg. 11 bevegelige oktagonale podder henger i taket, og fungerer som både skjermer og lys, i tillegg til altså privatheiser. Bak Eric Singer henger en gigantisk åttekantet “innrammet” skjerm, og samtidig stiller bandet i flunkende nye kostymer av året.

Det skulle gå slag i slag med hitlåter, og av de seks første var det vel kun Say Yeah (også kveldens nyeste låt) som må kunne regnes som å ha et snev av obskuritet over seg, selv om den også var med på forrige turné. Paul Stanleys stemme hørtes adskillig bedre ut under låtene enn under snakket mellom dem, og med tanke på stemmeprakten hans de siste ti årene, så er det liten tvil om at han får noe hjelp fra bakrommet på de vanskeligste partiene. Gene Simmons har vært den som har dratt mye av lasset de siste par årene, og han gjorde en formidabel jobb også denne kvelden. Spesielt War Machine var enorm, komplett med flammespytting.

Hyggelig er det også at 100,000 Years har funnet veien tilbake til settlisten etter å ha vært mer eller mindre utelatt i nesten ti år. Som seg hør og bør inneholdt denne også Eric Singer sin trommesolo, mens etterfølgeren Cold Gin inneholdt Tommy Thayer sin gitarsolo. God of Thunder inneholdt selvsagt Gene Simmons sin bassbuldring/blodspytting, men han har droppet å ta flyveturen opp til lysriggen på denne turnéen under signaturlåten. Evigunge Paul Stanley er fortsatt like lysten på å besøke publikum, og også denne gangen fløy han ut over publikum til sin egen stjerneformede plattform. Da var det selvsagt tid for det som på mange måter har blitt hans signaturlåt Love Gun, og også I Was Made for Lovin’ You ble fremført med Stanley blant publikum.

Da han så hadde kommet seg tilbake på scenen var det klart for siste låt i hovedsettet, og en av bandets aller beste låter noensinne, Black Diamond. Etter at Stanley selv hadde kjørt introen tok som vanlig Singer over leadvokalen, og som de siste par turnéene så fremstod han også denne kvelden som den beste vokalisten i bandet. Interessant var det også å legge merke til at med utelatelsen av Shock Me så ble Tommy Thayer stående uten en enste leadvokal.

Etter en liten pustepause var det klar for en ny variant av en gammel slager, nemlig Beth. Denne gangen fremført med Singer sittende ved et baby grand piano. Hvorvidt han faktisk spilte på det skal ikke jeg begi meg ut på å tippe, men det var jo noe nostalgisk og fint over hvordan resten av bandet kom traskende bort til han i det han sang linjen “’cause me and the boys will be playin’… all night”, om enn også noe erkeamerikansk utspekulert rørende. Det eneste låtbyttet som har blitt foretatt i settlisten siden USA-runden i våres, er at Do You Love Me har blitt byttet ut med Crazy Crazy Nights, og det var sistnevnte som nå stod for tur. Og den ble gjennomført med akkurat så mye ballonger, konfetti, flammer og bomber som den tittelen tilsier at den fortjener. Dette varte selvsagt også gjennom sistelåten Rock and Roll All Nite, og bandet har virkelig overgått seg selv når det gjelder sceneproduksjonen, akkurat slik de lovte.

Når man legger til at bandet låt tight som en åletrang skinnbukse på en solfylt festivaldag, og at Paul Stanley hørtes bedre ut enn han gjort noen gang på denne siden av 2010, så ble det en riktig så fornøyelig avslutning på denne fredagen. At Stanley får litt hjelp over de største kneikene er i alle fall med på å gjøre det til en bedre opplevelse for tilskuerne, så da får det heller være greit.

Det er snakk om en frontmann og et band som egentlig ikke har noe å bevise lenger, men som er ute på en siste æresrunde og da handler det vel mest om å gjøre det til det beste showet man kan, tfor så mange forskjellige fans og publikummere som mulig. Derfor forventet jeg heller ikke all verdens spenstig settliste, så i stedet for å klage over den velger jeg heller å takke et av tidenes største band for et for meg 35 år langt følge. Dere sørget for en utrolig mye morsommere oppvekst, og jammen har dere ikke bidratt til å sprite opp jevnt og trutt etter den også. Dere er også grunnen til at jeg selv står på scener med jevne mellomrom og også til at jeg i det hele tatt gjør disse anmeldelsene. Takk!

 

Tekst: Kjetil Gulbrandsen
Foto: Terje Dokken

 

[espro-slider id=13271]

 

KISS Setlist Sweden Rock Festival 2019 2019, End of the Road World Tour

 

OM til Kulturkirken JAKOB


OM kommer til Kulturkirken Jakob 7. mai!

Ut fra asken til kultbandet Sleep gikk bassist Al Cisneros og trommis Chris Haikus sammen i 2005 for å starte OM. I motsetning til Sleep, kuttet OM ned på fuzzen, og leverte en herlig meditativ, drone-preget doom, som tok undergrunnsscenen med storm. OM ble regnet som et stort band allerede etter deres første album, «Variations on a Theme» (2005), og den samme duoen holdt det gående på albumene «Conference of the Birds» (2006) og «Pilgrimage» (2007).  I 2008 tok Emil Amos fra Grails over trommene, og styrte bandet i en mer perkussiv retning på mesterverket «God is Good» (2009). På sin siste plate «Advaitic Songs» (2012) maler OM med bredere pensler, og legger enda mer vekt på det shamanistiske og rituelle, sammen med østlige skalaer og melodier. Rob Lowe ble med som et tredje medlem, og tilførte mye av dette uttrykket via synth, gitar, perkusjon og vokal.

Konserten 7. mai blir arrangert i regi av tungrockfestivalen Høstsabbat og festivalsjefene Ole Helstad og Jens Andreas Storaker sier: «Høstsabbat er ekstremt stolt av å presentere disse legendene på en så unik scene som Kulturkirken Jakob, for første gang på mange år i Oslo. Her er det bare å lukke øynene, og la seg drive med!

Dette blir bandets eneste konsert i Norge på denne turneen.

Link til event på Facebook  |  Kjøp billetter HER  |  OM på Facebook

Høstsabbat.no Høstsabbat på Facebook

 

29

Holter – Vlad the Impaler: Dracula på krigsstien igjen

Vlad the Impaler
Holter
Frontiers Records

Med Vlad the Impaler (9/10) kompletterer Trond Holter den opprinnelige Dracula-storyen, drøye ti år etter unnfangelsen av prosjektet. En histore kan forelles på så mange vis, og dermed blir det ikke så underlig at Vlad… ser både fremover og bakover i historien.

Siden første album har Nils K. Rue tatt over vokalen etter Jørn Lande, og den sitter som støpt over hele albumet. Rue gjør sin greie her, uten å forsøke å være noen ny Jørn Lande og det funker helt fint. Man når kanskje ikke helt den samme intense nerven Lande traff på førsteskiva, men det er farlig nærme. Kvinnelig makker er også ny denne gang, idet Eva Iselin Erichsen tidligere tok over liverollen etter Jeanette Heidenstrøm og har blitt værende til albumet. Eva har en fortreffelig stemme og løfter den kvinnelige delen ytterligere. Hun formelig skinner på Under My Skin.

Musikalsk er vi i samme territorie som forrige gang – solid hardrock med god bredde, fra catchy hardrockere via rifftunge låter til de mer balladeaktige. Eksempelvis kunne godt åpningslåta Worlds of Fire blitt gjort med gamlebandet Wig Wam, fete Drums of Doom gir meg litt litt gammel Artch-Feeling i riffingen og partier i Without You har Candlemass-doom over seg. Den obligatoriske instrumentalen, her i form av tittelkuttet, sitter godt og spenner fra intens rifffing til shredding og smakfulle melodiske soli fra Trond samtidig som den også speiler temaer fra tidligere låter i prosjektet. Trådene fra førsteskiva samles også på avslutningskuttet Save Me part II, som også rommer en solo som går rett i sjela.

Oppsummeringsvis – et velskrevet verk, vel verdt den ekstra ventetiden (den skulle opprinnelig vært ute i februar). Man ser frem til å høre de to albumene vevd sammen i konsertform!

Jeg holdt Swing of Death-skiva som en av de beste utgivelse i 2016 og det er ingen tvil om at Vlad… kommer til å rangere høyt på lista fra i år.

Hex A.D. – Netherworld Triumphant

Netherworld Triumphant
Hex A.D.
Freshtea

Hex A.D. slipper sitt tredje album, Netherworld Triumphant (8/10), denne fredagen og jaggu er det et album som sklir fint inn i høstmørket. Doom-gutta fra Vestfold har levert ei skive som holder en pirrende stemning hele veien, fra den pianobaserte åpneren Himmelskare til den særdeles varierte avslutningen med Ladders to Fire som til syvende (!) og sist tar oss tilbake der vi startet.

Gjennom stadig skiftende musikalske landskap trekkes det velvillig på referanser til både Candlemass, spesielt i låter som War Child og nevnte Ladders to Fire, og til gammel Deep Purple med orgelfeelingen og riff i Skeleton Key, Skeleton Hand. Tungt og solid, melodiøst og groovy, med en progressiv tilnærming – stemninger som virkelig setter seg i ryggmargen og blir der. Låtene er få og i hovedsak lange, mektige Ladders of Fire klokker inn på drøye tretten minutter og tittelkuttene Netherworld Triumphand pt. I og II nærmer seg tolv tilsammen – hvorfor de er delt opp til to distinkte kutt kan man undres over, det hadde funket like bra som en enkelt låt.

Skiva virker godt gjennomtenkt, bandet låser seg ikke til noen gitt formel og klarer, i alle fall for min del, å holde interessen til lytteren hele veien igjennom. Det føles friskt fra låt til låt, ingen åpenbare fillers her. Lydmessig er det ingenting å utsette på skiva, bandet er igjen rattet trygt i havn av ringreven Chris Tsangarides før han gikk bort på starten av året. Det eneste jeg ikke føler sitter helt er vokalen – vokalist og gitarist Rick Hagan synger tidvis godt (og spiller glitrende), men noe ujevnt og litt for «norsk» om man skal sette en merkelapp på det.

Med de varierende lengdene og koblingene låtene mellom er det tøft å plukke en favoritt, her føles det som om skiva som helhet er mer en summen av delene.

 

 

Rammstein til Ullevaal Stadion 18. august 2019!

Den 18. august 2019 tar legendariske Rammstein med seg den største sceneproduksjonen vi noen gang har sett til et spektakulært show på Ullevaal Stadion!

Da Rammstein solgte ut Valhall i 2012 kalte Dagbladet det for «det komplette galehus, men utført med en slik eleganse og presisjon at det er bare å ta av seg hatten». Nå er de igjen klare for Norge og denne gangen med et flunkende nytt album og en enda større sceneproduksjon.

De sparte ikke på kruttet da og kommer neppe til å gjøre det nå.

Jeg har jobbet med konserter i Norge siden 80-tallet og kan med sikkerhet si at dette kommer til å bli en av de største sceneproduksjonene som noen gang har kommet til landet. Over 60 lastebiler med utstyr og 200 mennesker vil være i Rammstein-følget for å få på plass dette showet.“ – Terje Haakonsen, UpStage – Production Manager

Bandet ble dannet i Berlin i 1994 og består av vokalist Till Lindemann, gitarist Richard Kruspe og Paul Landers, keyboardist Flake Lorenz, bassist Oliver Riedel og trommis Christoph Schneider. Det tyske alternative metalbandet, tilhørende sjangeren Neue Deutsche Härte, har gitt ut seks studioalbum, to livealbum og fire videoalbum.

Låtene er nesten utelukkende på tysk, men til tross for dette har de hatt enorm suksess og solgt millioner av plater verden over.

Rammstein-fansen har ventet i nesten ti år på oppfølgingsalbumet til «Liebe Ist Für Alle Da» og 17. september annonserte de at deres syvende album er på vei. Kunngjøringen av det ennå ikke navngitte albumet, som forventes vår 2019, har spredd seg som ild i tørt gress og stadionturnéen starter i mai.

For de som har sett bandets dramatiske, perfekte arrangerte konserter, vil kanskje ikke tro at det kan bli større, men med Rammstein kan du være sikker på at bandet har planlagt noe ekstraordinært denne gangen også. Dette er teater og virkelighetsflukt om hverandre.

«Rammstein er uten tvil et av de mektigste livebandene i verden og vi er enormt stolte over å kunne presentere dem i Norge for deres aller første fulle stadionturné! Denne augustnatten på Ullevaal stadion kommer til å brenne!» – Mark Vaughan, ansvarlig arrangør i Atomic Soul

Hold av datoen og stålsett deg for et ellevilt og fascinerende show på Ullevaal Stadion 18. august 2019!

Billetter i salg via Ticketmaster.no og Eventim.no torsdag 8. november klokken 10:00

 

https://www.rammstein.de/en/

https://www.facebook.com/Rammstein/

Ragnarok feirer 25 års jubileum på Inferno

Svartmetallerne Ragnarok ser tilbake på 25 år som band når de entrer scenen på Infernofestivalen neste påske. Festivalen slapp i dag ytterligere et knippe band, i tillegg til jubilantene kommer Witchcraft (Sverige), Altar (Nederland), Au-Dessus (Litauen) og MGŁA (Polen). Siden sist har også MORK steppet inn for Valkyrja som drøyer sin deltakelse til 2020 og en ekstra scene er annonsert på Kniven Bar, hvor Psykopath, Sepulcher, Nekromantheon og Purple Hill Witch vil sende smektende toner ut av PA’n.

Mer info finner du på Infernofestivalens nettsider eller Facebook

Sinsaenum – vinn billetter!

Sinsaenum, bandprosjektet initiert av Dragonforce-bassist Fredric Leclercq, og har omsider tatt steget fra studioband til scenen og er ute på sin første turné, og om to uker gjester de Oslo med gig på Parkteateret 23. oktober. Med det ferske albumet Repulsion for Humanity i sekken og en medlemsliste det står respekt av – her finner vi blant andre også «vår egen» Attila Csihar (Mayhem) og tidligere Slipknot-trommis Joey Jordison – legges det opp til en helaften med death metal.

Sammen med Parkteateret gir vi bort to billetter til konserten, fortell oss bare hvorfor akkurat DU fortjener å få oppleve dette på vår regning.

Mer info om konserten finner du på Facebook.

Høstsabbat 2018

Høstsabbat er en musikkfestival bragt til live av ildsjeler i det norske undergrunnsmusikkmiljøet. Siden oppstarten i 2013 har festivalen sakte, men sikkert utviklet seg til en viktig scene innen sine sjangre, både i Norge og Skandinavia.

I år vil Høstsabbat finne sted i Kulturkirken Jakob i Oslo den 5. og 6. oktober. På to scener vil man oppleve knusende tung doom, heavy bluesrock, stoner-rock, proto-heavy metal, psykedelisk spacerock og prog.

Festivalsjefene Jens Andreas Storaker og Ole Helstad sier: «Vi er utrolig stolte av å kunne presentere en såpass tung og variert line-up på et så unikt sted som Kulturkirken Jakob. Det er skyhøyt nivå på disse bandene. Billettsalget har gått over all forventning, og vi forventer intet mindre enn en magisk helg med en nydelig kombinasjon av tungrock og kirkerom. »

Konsertene vil veksle mellom to scener; Hovedscenen i kirkerommet og en klubbscene i kjelleren. Så her er alt lagt til rette for en tung og annerledes helg i oktober!

Fredag 5. oktober:
17:00:  Sáver (NO)
18:00:  Hällas (SE)
19:00:  Krokofant (NO)
20:00:  Lonely Kamel (NO)
21:00:  Domkraft (SE)
22:00:  Spurv (NO)
23:00:  Eagle Twin (US)
00:00:  Toner Low (NL)

Lørdag 6. oktober:
16:00:  Taiga Woods (NO)
17:00:  Elephant Tree (UK)
18:00:  Dwaal (NO)
19:00:  Asteroid (SE)
20:00:  The Moth Gatherer (SE)
21:00:  Electric Moon (DE)
22:00:  Brutus (NO)
23:00:  Amenra (BE)

Event på Facebook: https://www.facebook.com/events/1394090067384672/

Metal Hammer Norway kommer tilbake med fyldig dekning etter festivalen.

 

Jernverket – fra radiobølger til podcast

I mer enn et tiår har Helle Stenkløv vært en av de viktigste metall-stemmene i eteren. Først med radioprogrammet Hammartid, men nå mest kjent for Jernverket.  Programmet har dunket og gått de siste seks årene, først på Radio Rox og nå seinest på Radio Rock. I disse internett-tider benker dog ikke folk seg foran radioapparatene til faste tider lenger, og som en følge trekker Jernverket over i den mer fleksible podcastens rekker.

«Det at jeg går over til podcast handler ikke bare om at radiomediet har endret seg,» forteller Helle, «men også om at man kan jobbe mer fleksibelt med produksjonen. Er det en periode hvor det ikke skjer så mye kan jeg fokusere på å legge ut fra arkivet, er jeg på festival kan jeg spille inn femten intervjuer og slippe dem litt og litt. Jeg skal jo slippe både nye episoder og intervjuer fra arkivet der det eldste materialet er 9-10 år gammelt. Det blir en sjanse for folk til å høre igjen ting de kanskje gjerne skulle ha hørt en gang til, men som de aldri har fått sjansen til.»

Helle Stenkløv og Exciters John Ricci

Med en mangeårig historie er det etterhvert en bra bunke program å legge opp, blir dette tilgjengelig umiddelbart, eller vil det bli sluppet litt etter litt? «Det jeg har tenkt å gjøre for å gi det en liten pangstart, er å slippe ti episoder den 28. september. Deretter slipper jeg episoder stort sett hver fredag, enten helt nye ting, episoder fra arkivet eller også begge deler» forklarer hun.

I podcastformatet forsvinner musikken, men det er lovet spillelister for det som ble spilt i programmet. Du jobber nå da med å digitalisere sendingene og lage spillelistene som hører til? «Spillelistene har jeg, og det er bandene som setter opp disse. En del av intervjuene må jeg redigere på nytt, slik at det ikke blir helt tørt. Det blir lagt inn små snutter med musikk innimellom, musikk som er skrevet spesielt for Jernverket. En del av intervjuene er klippet opp ganske mye på grunn av radioformatet, men i podcasten får jeg muligheten til å dele hele samtalen. Jeg kan også lese inn ekstra materiale der det kanskje er noe som må forklares. Det eneste du ikke får er direkte musikk, den må du sjekke opp selv.»

Hva tenker du om det å skille musikken fra dialogen, radioformatet som sådan med prat ispedd musikk er jo ganske behagelig. «Jeg elsker jo radioformatet», sier Helle, «men akkurat nå tror jeg nok det beste for Jernverket er å bli mer tilgjengelig for folk. Jeg synes det er litt synd at musikkaspektet forsvinner, men da kan man jo også la være å spille de låtene man ikke liker eller man kan høre hele intervjuet uten avbrudd om man ønsker det. De små trudeluttene har jeg fått laget for å bryte av litt der det kanskje er et temaskifte i intervjuet, eller et unaturlig klipp der noen sier at man ikke vil snakke om et gitt tema. Et lite ti-sekunders brudd med en trudelutt nullstiller litt og setter tonen for et nytt tema.»

Hva med kontakten med lytterne dine, når man går fra en etablert radiokanal til å stå på egne bein? «Med podcast vet man også mer nøyaktig hvor mange som lytter og kan kan kommunisere bedre med dem. Man vet jo ikke om de som hører på radioprogrammet gjør det fordi de vil det eller fordi man tilfeldigvis sitter i en bil når man er på luften. Her har de selv tatt valget, man vet at det er en dedikert lytter. Det synes jeg er en stor fordel. Det blir kanskje lettere å finne ut hva de liker og hva de vil ha. Det er vanskelig å si, det kan jo være at de synes det er dritkjedelig – uten at jeg egentlig tror det.»

Du debuterer podcasten med en lanseringsfest på Kniven i kveld, hvor du intervjuer Dead Lord før de spiller. Er det noe du kunne tenke deg å gjøre oftere? «Intervju direkte foran et publikum som også kan bidra med spørsmål er et spennende format. Det har jo Kristopher Schau gjort med sitt Rekommandert, og Konspirasjonspodden har også gjort det. De gangene jeg har gjort det har det fungert veldig bra, så det gjør jeg gjerne mer av, » avslutter Helle.

Jernverket debuterer som nevnt med et smell og ti episoder på luften i kveld, med en såpass blandet dropspose som Enslaved, Saga, Europe, Antichrist og Diamond Head – og en rekke andre godbiter som du får bli en overraskelse.

Abonner på Jernverket via din podcastapp eller last ned episodene fra jernverket.com

De av dere som befinner dere i hovedstaden bør finne veien til Kniven Bar for lanseringsfest og konsert med Dead Lord! NB! Kniven Bar har nylig flyttet fra Bernt Ankers gate til Møllergata 32 (samlokalisert med Revolver). Mer info finner du på Facebook.

Erlend Hjelvik forlater Kvelertak

Vokalist i Kvelertak, Erlend Hjelvik forteller i et innlegg på gruppens side på Facebook at han finner det nødvendig å skille lag med resten av bandet og gå sin egen vei.

«Hey, Erlend here, there is no easy way to say this, so I’ll just get straight to it.
It’s necessary for me to part ways with Kvelertak.
The experience of building a successful band has been fun and rewarding but has also been equally intense and challenging. Over the years, this has taken its toll. As we’ve been developing personally and professionally, our individual goals, needs and motivations have changed, leading us in different directions.
Though it is a heavy decision to leave a life I’ve been living and breathing for the last decade, I feel happy and excited to explore new possibilities for the future.
Regrettably, due to circumstances out of my control, I am not able to perform the last four shows in Norway this summer. I apologize to the festival organizers and fans planning on these shows.
I would like to thank Bjarte, Kjetil, Maciek, Marvin and Vidar, our crew, bands we’ve toured with and everyone else who has worked with Kvelertak. Most importantly, I appreciate our awesome fans that have made everything possible. I’m very proud and grateful for everything we’ve accomplished as Kvelertak. I am genuinely thankful for everything we’ve experienced together and wish the band the best of luck and success in the future.

Kvelertakk for meg!

Erlend Hjelvik»

 

Vi i Metal Hammer Norway ønsker både Erlend Hjelvik og Kvelertak lykke til i fremtiden.

 

Norway Rock Festival i anmarsj

Accept gjestet Oslo i februar – til helgen ser du dem på Norway Rock Festival. Foto: Terje Dokken

Med Tons of Rock vel unnagjort er festivalsesongen her til lands vel i gang for vår del – neste mål blir Kvinesdal på det glade sørland og Norway Rock Festival, som i sitt tredje år etter gjenoppstandelsen byr på et relativt friskt og bredt program. I likhet med foregående år har festivalen booket nøkternt, men godt – ikke for mange store band som velter budsjettet, men med et godt fokus på kvalitet i tillegg til de mer lokale artistene. Årets utgave rommer Nightwish, Accept, Turbonegro og veteranene Status Quo, som kanskje understreker rockealibiet, på topplisten, og med gjensyn av svenskene i Avatar som det man gleder seg mest til.

Festivalen har de siste ukene meldt om stadig pågang etter utsolgt campingområde og har stått på for å få plass til fler besøkende. Vi hørte  med pressesjef Ann Frestad om denne responsen og utfordringen med å klemme inn fler «–Det har i år vært en fantastisk respons, » forteller Ann, «både på campområdet og på billetter. Det som er bra med festivalområdet er at vi har mulighet til en liten utvidelse, og derfor har vi etter forespørsel lagt til rette for å få plass til alle som bestilte utenom.» Som nevnt er programmet bredt, både blant hovedartistene og på artistene ellers, både i telt og på scene, hvordan har responsen vært på årets booking? «– Veldig mye positive tilbakemeldinger på årets booking, vi er opptatt av at det er blanda rockedrops slik at det er et godt og variert program.» Hva ser hun så mest frem til å se selv? «Håper på å få meg litt av alt, men blir tøft med Avatar og Status Quo, i tillegg til så er det flere lokaliteter som Manitou og Heartless hvorav begge har en one-off reunion hos oss. Må huske å ta på meg nostalgi skjorta!» Noen siste anmodning til festivalgjengerne, nå som det er like før det braker løs? «– Vi gleder oss halt ihjel til å treffe alle som kommer til oss, og håper på god festival for alle. I år blir det SOL og mye VARME, så da er viktig at vi alle passer på hverandre. Velkommen til Rocken på Sørlandet!» Med den heller fuktige gjenkomsten for to år siden blir akkurat været hilset hjertelig velkommen i år.

Følg med på Metal Hammer Norway for reportasje fra festivalen.

Metal-festaften på Rockefeller!

Det er over 30 år siden Testament første gang spilte på Rockefeller, da de i 1987 varmet opp for Anthrax. Bandet hadde tidligere samme år sluppet sitt debutalbum, The Legacy, et album som i dag står fjellstøtt som en av de store thrash metal-klassikerne gjennom tidene. Siden den gang har bandet spilt et tosifret antall konserter i Norge, og når de nå returnerer til scenen der det hele startet, er det med hovedfokus på sitt ellevte album, Brotherhood of the Snake. San Francisco-bandet pleier ikke å skuffe live, så dette bør bli en real festaften for alle metalfans!

Med seg har de Canadas thrash metal-helter Annihilator, ledet av Jeff Waters. Dette bandet gjorde også sin første norgeskonsert som supportband på Rockefeller, da de i februar 1991 varmet opp for selveste Judas Priest på deres Painkiller-turné! De slapp i november sitt sekstende studioalbum, For the Demented, og vi regner med å få servert en mengde kanonlåter fra hele karrieren til bandet, inkludert udødelige Alison Hell.

I tillegg kommer Polens kanskje største death metal-band, Vader, som har holdt det gående siden 1983 og har elleve album under beltet. De har også spilt mye i Norge, og vunnet mange fans, så her er det bare å kjenne sin besøkelsestid! Konserten er nesten utsolgt, og alt borger for at dette kan ende opp som en av årets virkelig store «var du der?»-kvelder!

Event: https://www.facebook.com/events/287899035055990/

 

Foto: Terje Dokken, Metal Hammer Norway

Støttekonsert i Oslo

Fredag 9. mars holdes det en støttekonsert, med åtte av de mest lovende bandene fra Oslo-området på programmet.

Bakgrunnen for konserten er å samle inn penger til støtte for Emmanuel Gauthier, tidligere DJ på Rock In, og ellers en kjenning av mange i metalmiljøet i hovedstaden. Canadiske Gauthier pådro seg nylig malaria da han var på en rundreise i Afrika, og tilstanden var en periode så alvorlig at han havnet i koma. Siden han ikke hadde forsikring krevde den canadiske ambassaden over en million for å hente han hjem, i tillegg til alle utgiftene som påløper for medisineringen. Familien startet derfor en innsamlingsaksjon på Facebook og Gofundme, men en gruppe av hans venner følte at de ville bidra ennå mer, og startet derfor arbeidet med å arrangere en støttekonsert hvor inngangspengene går uavkortet til innsamlingsaksjonen.

Åtte band er klare for å ryste Pilestredet til grunnvollene, og det hele starter med The Leftovers. Trioen har utspring i bandet The Incredible Leftovers, og vil by på et spesielt sett bestående av covere av Black Sabbath og Jimi Hendrix. Deretter tar Deadeye Navigator over scenen, og bandet som tidligere gikk under navnet Snakes in Southern Flames har byttet noen medlemmer, justert litt på stilen, og leverer nå en frisk dose med funky stonerrock. Så er det tid for ungfolene i fredagens flokk, og med sin melodiske blanding av rock og metal kommer ANIMA garantert til å åpne øynene og ørene til en mengde nye fans de nærmeste årene.

Kveldens punk-alibi står Phantom Brains for, og bandet som er klare for å erobre det internasjonale markedet består bl.a. av medlemmer fra Svartidaudir. I det kjappere segmentet av programmet finner vi også The Devil’s Rejects som består av flere kjenninger fra landets metalmiljø, og deres horror metal er utelukkende basert på horror/exploitation-filmer. Mystikk blir det også med Magister Templi. Doom er det de spiller, og det de spiller kan de forbasket godt; seig, tung, herlig doom! Mirramaze er et av byens mest hardtarbeidende band, og har i flere år levert en rekke flotte konserter i tillegg til at de allerede har rukket å slippe fire mer eller mindre selvfinansierte album. Med cello som et av hovedinstrumentene har de skapt et unikt sound, og kommer garantert til å trollbinde mange også denne kvelden. Til sist har vi så Superlynx, og vi snakker her ennå mer doom. Bandet spilte på fjorårets Midgardsblot, og trioen har lang fartstid i fra flere andre band. Med sitt dronende, drømmeaktige lydbilde skaper de en unik stemning, og en perfekt avslutning på kvelden.

Showet starter klokken 20:00, og inngangsprisen er 150,- (CASH ONLY)

https://www.facebook.com/events/748480902015407/
https://www.facebook.com/donate/176511353126136/10159864491090618/
https://www.gofundme.com/rapatrier-emmanuel-gauthier