Opeth/Sahg 
Oslo Konserthus, Oslo
06.11.2016

Hardrocken fylte Oslos finstue en søndagskveld, med utmerket resultat!

Oslo Konserthus er et staselig lokale, og et som ikke blir nedrent av metalfolket. Når det til overmål er tidlig konsertstart, søndag og sitteplasser, er det mye som er uvant for både publikum og band. Dette er tydelig når Sahg (7/10) drar i gang med Black Unicorn, og bandet, som ellers er vant til et stående publikum som de kan tvinne rundt lillefingeren, må forholde seg til et sittende publikum som trenger litt tid til å finne ut hvordan de selv skal forholde seg til det hele. Dermed blir det noe mindre entusiasme som møter Sahg enn hva de nok er vant til, og den energiutfoldelsen man ordinært opplever når man ser dem uteblir. Når det er sagt, har de suveren lyd, og selve bandet låter tight som bare rakkern. Når i tillegg både nytt og gammelt materiale låter helt strålende, er det bare å konkludere med at vi gleder oss til å se Sahg igjen, men da som headlinere i vante former på en klubb!

Kveldens headlinere lar seg slett ikke vippe av pinnen av den høytidelige stemningen det snart 40 år gamle konsertlokalet innbyr til. De har tross alt tidligere spilt i Royal Albert Hall, og neste år står Sydney Opera House for tur. De har også uttalt at de elsker å spille på steder som har en annen atmosfære enn ordinære rockeklubber, og der scorer definitivt Oslo Konserthus høyt. Og fra bandet åpner med tittelsporet fra det nye albumet Sorceress, er det åpenbart at Opeth (10/10) har full kontroll over situasjonen. Med optimale lyd- og lysforhold, skal det nærmest et mirakel til for at Åkerfeldt & co snubler, noe de slett ikke gjør denne kvelden. Trass i at bandet, ifølge frontmannen, er ødelagt av jetlag etter å nettopp ha returnert fra USA, serveres vi en reise gjennom Opeth-katalogen (minus de to første platene og – mystisk nok – paradigmeskifteren Heritage), som ikke kan kalles annet enn en seiersmarsj.

Selvsagt vil det alltid være låter man savner, og selv skulle undertegnede gjerne hørt flere av låtene fra bandets nyeste album, som for eksempel Strange Brew, men dette skriver vi av på kontoen for mye vil ha mer, og det er selvsagt ikke en reell klage. Når bandet inkluderer låter som Åkerfeldt selv beskriver som 5 og 8 dager lange, sier det seg selv at en del favoritter må utelates. Selve settlista må nærmest kunne kalles en hitparade, og den mest obskure låta som leveres er nydelige In My Time of Need fra Damnation, som de ikke har spilt i Norge siden 2005.

Opeth er i stor grad Mikael Åkerfeldt, som i tillegg til å være en gudbenådet låtskriver og musiker er en av de morsomste frontpersonene i rocken. Hans tørrvittige småkommentarer og anekdoter er rent gull, og gjør også at bandets konserter aldri risikerer å skli over i selvhøytidelighet. Han kunne uten problemer ha underholdt på egen hånd med spoken word, og dét er ment som en oppfordring! Resten av bandet må dog aldri undervurderes, og samtlige leverer så til de grader at når Åkerfeldt mot slutten av kvelden utroper dette til den beste konserten Opeth noensinne har gjort i Norge er det svært lett å være enig. Og neste gang ser vi dem gjerne i Grieghallen eller Operaen, og Oslo Konserthus på sin side må gjerne fortsette å booke metalband, for dette var stas!

Tekst: Espen Nørvåg Slapgård
Foto: Kenneth Baluba Sporsheim